Målinger fra helikopter tyder på at berggrunnen 1000 meter under Fyllingsdalen holder opp til 43 grader. Den høyeste grunntemperaturen som er påvist i Norge på denne dybden, er 27 grader.

Et svensk boreskap er leid inn for å foreta prøveboring ned til 1000 meter ved Sælenvatnet i Fyllingsdalen.

— Arbeiderne har boret seg ned til 514 meter. På grunn av svakheter i fjellet er det besluttet at boringen avsluttes, og at temperaturen måles på denne dybden, forteller Kirsten Å. Øystese, kommunikasjonsrådgiver i BKK.

Når hullet har fått hvile noen måneder, har temperaturen trolig stabilisert seg nok til å foreta en måling.

Fjernvarme

BKK vurderer nå om dette på sikt kan bli en gunstig måte å skaffe varme til bygninger i Bergensområdet.

— Først og fremst vil det kunne være aktuelt for fjernvarmenettet, men det kan også være interessant for enkelte storkunder som trenger mye varme, for eksempel Haukeland sykehus.

Varmen kan hentes opp ved å bore to hull. Kaldt vann pumpes ned i det ene hullet, og suges opp av det andre. På rundturen blir vannet varmet opp av det varme berget. Vannet finner veien mellom hullene gjennom sprekker i grunnen, eller det kan bores egne kanaler.

I enkelte deler av verden kan denne teknologien også brukes til kraftproduksjon. I Norge vil dette ikke være lønnsomt med dagens teknologi.

Radioaktivt

Varmen i berggrunnen kommer delvis fra mantelen dypere nede, og delvis fra radioaktive prosesser i selve jordskorpen.

— Målinger tyder på at grunnen under Fyllingsdalen inneholder mye av de radioaktive stoffene uran, thorium og kalium. Når disse stoffene brytes ned, frigjøres varme. Vi må bore oss dypt ned fordi det øverste laget fortsatt er nedkjølt av tidligere istider i Norge, forklarer forsker Odleiv Olesen fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Særlig granitten under Løvstakken kan være radioaktiv. Minussiden ved dette er at det frigjøres helseskadelig radongass. Denne gassen dannes naturlig og helt uavhengig av boring og utnyttelse av bergvarmen.

Kan bli lønnsomt

Hvis temperaturen er 40 grader på 1000 meters dyp, vil den trolig stige med 30-40 grader for hver ny kilometer som bores.

— Rundt 70 prosent av kostnadene for å utnytte grunnvarmen går med til å bore. Det blir betraktelig dyrere jo dypere ned du må, sier Olesen.

Under boringen er det også funnet mange sprekker i berget. Det kan bety at en slipper å lage kostbare horisontale kanaler mellom de to hullene som brukes i produksjonen.

Hvis grunnen under Fyllingsdalen er så varm som forskerne håper, kan dette bli en lønnsom produksjon.

Bergensdynen

I Bergen sentrum, og utover Bergensdalen mot Flesland, kan varmeforholdene være enda bedre enn i Fyllingsdalen.

— I dette området ligger det et isolerende lag av skifer over den varme granitten. Det blir som å legge en dyne over en ovn, forklarer Olesen.

Hullet i Fyllingsdalen er den første testbrønnen for geotermisk varme som er boret på Vestlandet. Det er en rekke oljeselskaper som står bak prosjektet sammen med NGU, Oljedirektoratet og BKK.

Kartlegger fjellet

Også forskningsmiljø ved Universitetet i Bergen (UiB) jobber nå med undersøkelser opp imot varmeutvinning fra grunnen.

— Vi utvikler metoder for å beregne hvordan vann strømmer gjennom oppsprukne soner i fjellet, og geologer ved UiB vil undersøke forekomsten av oppsprukne soner i det aktuelle området i Bergen, forteller førsteamanuensis Inga Berre ved UiB, og leder for Norsk senter for geotermisk energiforskning ved CMR.Kunnskaper om sprekker i fjellet kan si noe om hvor det er lurt å bore.

— Den rimeligste måten å hente ut varme fra berggrunnen under oss, er å la vannet flyte i naturlige sprekker mellom de to brønnene som brukes for å hente ut varme. Det er gjort veldig lite kartlegging på dette i Norge, så det blir spennende å se resultatet. På fornybarsiden har politikerne har valgt å satse på vind- og solenergi.

Lokale variasjoner

Berre sier det kan være store lokale forskjeller på varmen i berggrunnen.

— Dette avhenger av geologiske forhold. Selv om fastlandsnorge jevnt over ikke har spesielt høye temperaturer i global sammenheng, kan deler av bergensområdet ha gode varmeforhold og kanskje være det varmeste området i landet.

Berre jobber til daglig med matematiske simuleringer av strømning i undergrunnen.

— Dette blir svært komplekse modeller som krever forskningsinnsats over tid. Forskning på disse modellene kan være enklere å få finansiert dersom de knyttes til oljeutvinning heller enn fornybar energi.

Hun tror et varmeanlegg som utnytter bergvarmen kan etableres i Bergen i løpet av få år hvis forholdene ligger tilrette for det.

— Teknologien finnes, og utnyttes allerede i flere land. Men det er et spørsmål om pris, og da er temperatur og geologiske forhold avgjørende.

Har du tro på et grunnvarmeanlegg i Bergen? Si din mening.

SLIK VIRKER DET: Kaldt vann pumpes ned det ene hullet, mens varmt vann trekkes opp fra det andre. ILLUSTRASJON: TOR SPONGA