Dagbladets kommunebørs er basert på kommunenes egne innrapporteringer (KOSTRA). Den måler helsetilbudet i alle landets kommuner etter antallet årsverk i helsevesenet per innbygger, samt hvor mange timer i uka nyfødte og sykehjemsbeboere får hjemmebesøk av helsepersonell.

Blant de ti beste på listen er det bare småkommuner. Kraftkommunen Modalen styres av uavhengige politikere på felleslister og har i underkant av 400 innbyggere.

Eidfjord i Hordaland, Sirdal og Åseral, begge i Vest-Agder, samt Vinje i Telemark og Nore og Uvdal i Buskerud er også rike kraftkommuner somscorer høyt.

Ikke nødvendigvis sammenheng

— Vi kunne hatt alle eldre på institusjon ut fra tilbudet. I motsetning til kommuner som må skjære ned og kutte, lever vi i en annen verden hvor vi kan investere og utvide, sier Modalen-ordfører Knut Moe.

Av storbyene kommer Bergen høyest med 157. plass. Oslo havner som nummer 219, mens Stavanger er på 385. plass i avisens oversikt.

Men professor i helseøkonomi Sverre Grepperud ved Universitetet i Oslo sier at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom mengden helsetjenester og tilbudet til den enkelte.

— Selv om det kan virke som de mindre kommunene tilbyr bedre helsetjeneste per innbygger, er det viktig å korrigere for at alderssammensetningen også kan tvinge noen av kommunene til å bruke mer penger på eldre og syke, sier han.

Geografien spiller inn

Forskningsdirektør Jan Erik Askildsen ved Rokkansenteret tror også stor geografisk utstrekning spiller inn når små kommuner scorer høyere enn store i oversikten.

— Det gjør at det går med mye reisetid og at tjenestene må være mer spredt. Derfor er det for eksempel bedre dekning av fastleger i små kommuner enn i Oslo og Bergen. På grunn av geografien må enkelte kommuner ha et visst antall leger i beredskap, selv om de kunne klart seg med færre og hver av dem har relativt få pasienter, sier han til avisen.