Norske banker nøler med å søke Statens finansfond om tilførsel av kjernekapital. Så langt har bare Sparebanken Vest søkt.

Banken har bedt om 960 millioner av de 50 milliardene staten har stilt til disposisjon.

Administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes, tror ikke årsaken er at bankene må stanse utbetalingene av utbytte i den tiden de har kapitalinnskudd fra Finansfondet. Men han innrømmer at hensynet til eierne av grunnfondsbevis er en del av beslutningsgrunnlaget for bankenes styrer.

Samtidig går Kristin Halvorsens «gullkort» varmt hos de samme bankene. I alt 22 banker har sikret seg statsobligasjoner verdt 167 milliarder kroner i bytte mot bankenes egne obligasjoner med sikkerhet i fast eiendom. Bankene benytter statsobligasjonene som sikkerhet for gunstige lån i pengemarkedet.

Bankpakke 2 lite benyttet Da bankpakke 1 ble lansert, var det bare DnB NOR som sto parat til å sikre seg finansiering på denne måten. Senere er ytterligere 21 banker kommet til, og i alt har Norges Bank holdt 17 auksjoner.

Statens obligasjonsfond er det tredje elementet i bankpakkene. Ved utgangen av mai var 2,5 milliarder av de 50 milliardene som regjeringen stilte til disposisjon for dette fondet benyttet. Statens obligasjonsfond ble lansert i forbindelse med bankpakke 2 i mars.

– Vi vil legge fram tall for første halvår i august. Før den tid kan jeg ikke si noe konkret, men interessen har vært bred også i juni, sier leder i Folketrygdfondet, Olaug Svarva, til NTB. Det er Folketrygdfondet som administrerer denne delen av bankpakkene.

Mens halvparten av bankpakke 1 allerede er benyttet, gjenstår nesten hele bankpakke 2, selv om tallene fra Obligasjonsfondet blir oppjustert etter første halvår.

Børssensitivt Administrerende direktør i Statens finansfond, Birger Vikøren, sier til NTB at det er bankene selv som må opplyse om de har søkt fondet for å styrke sin egenkapital.

– Det dreier seg her om børssensitiv informasjon, og det er den enkelte bank som må vurdere når og hvordan den ønsker å opplyse markedet om søknaden, sier Vikøren.

Sparebanken Vest har selv opplyst at den vil søke om inntil en halv milliard for å styrke sitt kapitalgrunnlag, mens DnB NOR har opplyst at banken har hatt to møter med representanter for Statens finansfond, men ennå ikke har søkt.

– Fristen for å søke er 30. september. Finansfondet har blitt kontaktet av flere banker som har vist interesse og som vurderer å søke. Det er imidlertid for tidlig å si noe sikkert om hvor mange banker som vil bruke fondet, sier Vikøren.

Mindre dramatisk Også lederen av Sparebankforeningen, Arne Hyttnes, regner med at det kan bli flere banker som søker om statlige penger. Han mener at banker også er interessert i å benytte obligasjonsfondet på linje med andre bedrifter.

– Men situasjonen er uten tvil mindre dramatisk nå enn da disse pakkene ble lansert, sier Hyttnes. Mulighetene som åpnet seg gjennom statens tilbud har i seg selv bidradd til å berolige markedene. I hvilken grad tilbudene blir benyttet, er en annen sak.

– Nå arbeider man seg gjennom vilkårene, og det blir neppe noen søknader før bankenes resultater for første halvår foreligger. Både arbeidet med å vurdere konsekvensene av statlig kapitaltilførsel og hensynet til dagens eiere av grunnfondsbevis er viktige problemstillinger som vi trenger tid til å avgjøre. Men heldigvis utløper søknadsfristen først 30. september, sier Hyttnes.