Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det ser pent ut på overflaten i norsk økonomi, men blir mer bekymret når han ser dypere ned.

I årstalen han fremfører i kveld er han særlig opptatt av at nordmenn jobber lite og at veksten i produktiviteten har falt mot null.

— Det er overraskende at vi jobber mindre enn de aller fleste naboland. Vi jobber mindre enn selv Hellas, i alle fall hvis vi går tilbake til 2011. Dette gjør vi til tross for at ledigheten i Norge er lav, mens den er over 11 prosent i Europa, sier Olsen til Aftenposten noen timer før talen fremføres i Norges Banks lokaler.

I Norge jobber mange, men hver enkelt jobber lite. Andelen sysselsatte målt i timer er lavere enn i Europas dårligste økonomi, Hellas. Men den er til tross for Olsens bekymring høyere i Norge enn i eurosonens sterkeste økonomi, Tyskland.

Urovekkende

Olsen sier videre i talen at produksjonen i fastlandet har vokst stabilt de siste årene. Han sier det er lite som gir inntrykk av at verdensøkonomien har gått gjennom det største tilbakeslaget etter krigen.

— Det er først og fremst høye priser på det vi produserer som har holdt landets inntekter oppe. Målet per innbygger skaper vi ikke mer verdier i dag enn vi gjorde for fem år siden, sier han, og viser frem en figur som viser at produksjonen i Fastlands-Norge per innbygger har stått stille siden 2008.

Han mener oljesektoren har tjent Norge vel, men at den også gjør oss sårbare.

— Jeg er opptatt av hvordan vi kan gjøre norsk økonomi mer robust i forhold til en fremtidig nedtur i oljevirksomheten. Det er visse trekk ved fastlandsøkonomien og i norsk økonomi generelt som jeg vil beskrive som litt urovekkende, sier han.

Klarer ikke bli smartere

Produktivitetsveksten forteller hvor mye ekstra vi klarer å produsere utover økt innsats av arbeidskraft og kapital. Den forteller hvor mye smartere vi gjør det hvert år. Regnet pr. arbeidstime har produksjonsveksten falt både i Norge og i utlandet.

— Det er et interessant trekk. Det viser at vi kanskje ikke er så annerledes likevel. Fallet i veksten i produktiviteten i Norge er kanskje særlig bekymringsfull. I utlandet kan man forklarer noe av nedgangen med at det går mye dårligere i økonomien, samtidig som bedriftene holder på arbeidskraften en stund i påvente av bedre tider. Den samme forklaringen kan en ikke bruke i Norge, sier Olsen.

Når han skal forklare nedgangen for Norge viser han til endret næringsfordeling.

— Vi må se hvilke sektorer som vokser, og hvilke sektorer som er stimulert, blant annet gjennom den offentlige pengebruken. Det har vært en kraftig vekst i næringer som har et lavt nivå på produktiviteten. I stor grad dreier dette seg om tjenestenæringene.

Alle må bidra til solide banker

Sentralbanksjefen vil at bankene skal bli mer solide. Med toppsjefene i de største, norske bankene i salen sier han:

— Kapitaldekningen bør ytterligere opp for å møte de nye kravene som kommer. Særlig gjelder det de største bankene.

Olsen peker på at flere banker fortsatt opererer med høye mål for avkastningen på egenkapitalen sin. Han mener det kan lede til at de tar for høy risiko.

— Bankene og deres eiere bør i stedet slå seg til ro med at avkastningen på egenkapitalen vil bli lavere, men tryggere, i årene fremover, sier han.

Samtidig oppfordrer han bankenes eiere til å bidra med mer kapital og strammere livrem.

— Det kan de gjøre ved å bidra i kapitalutvidelser eller ved å godta at mindre av overskuddet deles ut som utbytte, sier Olsen.

Men han kommer også med en varsel til bankkunder flest.

— Slik den økonomiske situasjonen er nå, tåler husholdningene høyere rentemarginer i banksystemet, sier han.