— Vi er selvsagt for et seriøst arbeidsliv, men byrden må ikke bli så belastende for bedriftene at det går ut over vilje og evne til å drive egen virksomhet i Norge, sier administrerende direktør Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen har lagt frem tre ulike tiltakspakker mot sosial dumping, den siste kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Tiltakene medfører tidkrevende rapporterings- og administrasjonsarbeid, mener Sletner.

— Behovet for tiltakene er i liten grad dokumentert. Regjeringen har heller ikke kartlagt effekten av tidligere iverksatte tiltak eller de økonomiske byrdene for næringslivet. Det virker som regjeringen er desperat etter å tilfredsstille LO før valget, sier Sletner.

Flere tiltak

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) valgte å foregripe innholdet i tiltakspakken - som han fleipende kalte Haisommer 3 - under LO-kongressen for to helger siden.

— Vi skal ha en mer effektiv allmenngjøringsordning, mer slagkraftige tilsyn og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven og loven om allmenngjøring, sa han.

Da detaljene ble kjent et par dager senere ble mottakelsen høyst sammensatt. I Folkets Hus jublet LO for gjennomslag på så å si alle punkter, mens stemningen hos NHO var en helt annen.

Direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard, advarte spesielt mot forslaget om å utrede reduserte krav til dokumentasjon ved allmenngjøring.

— Dette vil undergrave hele ordningen og bryte med hovedregelen om at den som krever allmenngjøring selv må dokumentere behovet, sa han.

Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere.

- Knefall

Bedriftsforbundet mener regjeringen har gjort knefall for LO og hevder en rekke av tiltakene griper inn i virksomhetenes styringsrett.

— Regjeringen synes nesten fullstendig å se bort ifra flere viktige hensyn i norsk arbeidsliv. Dette gjelder hensynet til forholdsmessighet, partsautonomi, habilitet og organisasjonsfrihetens negative side, sier Sletner.

Målsettingen om å berede grunnen for økt fagorganisering har han lite til overs for.

— Det er ikke redegjort i detalj for hvordan regjeringen ser for seg å gjennomføre dette, men det er grunn for næringsdrivende til å rope et kraftig varsku. Det kan se ut som om regjeringen skal bruke lovverket til å hjelpe LO med å gjøre rekrutteringsjobben organisasjonen ikke klarer selv, sier han.

Sletner viser til at brorparten av norske virksomheter står utenfor NHO og Virke og dermed er ekskludert fra trepartssamarbeidet som regjeringen bygger sin arbeidslivspolitikk på.

— Vi er bekymret for at fagforeningene ønsker å ødelegge for forhandlere, franchisetakere og andre småbedrifter, for å bygge LOs grobunn og makt større, sier Sletner.