— I alle sosiale lag finner man en god del pensjonister som overkommuniserer de positive sidene med pensjonisttilværelsen, mens man holder de mer negative sidene for seg selv. Bak fasaden er det mange som har følt seg utstøtt av yrkeslivet, og som savner nettverket yrkeslivet representerte, sier Trine Fossland, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø.De omtales ofte som en gruppe - "de eldre". All forskning og fakta viser derimot at de 603 934 personene over 67 år i Norge er en svært lite ensartet gruppe. Disse 354 000 kvinnene og 249 000 mennene velger å bruke den siste fasen av livene sine ulikt.- Det blir helt feil å snakke om de eldre som om de alle er like og i samme båt. Deres pensjonstilværelse er svært forskjellig, sier Fossland.

Lang pensjonstid.

Vi lever stadig lenger i dette landet. Den forventede levealderen for en kvinne er nå er 81 år, mens den for menn er 75 år. Dette betyr at mange eldre har nesten 30 års pensjonstilværelse. Fossland har forsket på hvordan folk som kommer fra lederstillinger, og folk fra tradisjonelle arbeiderklasse-yrker takler overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist. - Det livet du har levd tidligere, betyr mye for hvordan du bruker pensjonstilværelsen. De som har hatt lederjobber, er aktive. De drar på eksotiske reiser, gå på kurs og gjør ting de aldri har fått tid til, sier Fossland.- Arbeiderne nyter også pensjonstilværelsen, men er mindre aktive. De rydder garasjen, maler huset og sover lenge om morgen. Arbeiderne har større problemer med å takle overgangen. Mange av dem har vært i samme jobb i en årrekke, og har hele sitt sosiale nettverk på jobben, sier hun.

Bedre helse.

Helsen svekkes gradvis med årene. Når man kommer i 60-årene, er det mange som har utviklet kroniske plager, men forsker og professor Tor Inge Romøren sier de fleste er relativt friske. De vanligste sykdommene blant pensjonister er hjerte- og karsykdommer, kreft og lungeproblemer.- Stadig flere av oss kommer i pensjonsalderen med god helse og god økonomi. Vi har mye bedre helse nå enn pensjonister hadde for 25 år siden, sier Romøren, som er tilknyttet Norsk institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring (NOVA).Det store skiftet i helsen skjer når man er rundt 80 år gammel. I dag er 2,8 prosent av den mannlige befolkningen over 80 år, mens 5,6 prosent av den kvinnelige befolkningen er over 80 år. - Etter man har passert 80 år, er det to grupper igjen. De som er veldig spreke og nesten ikke har helseproblemer, og de som er veldig syke og trenger mye pleie. Den siste gruppen er ofte alvorlig demente, rammet av hjerneslag, slitasjegikt og skader som lårhalsbrudd, sier Romøren.Kvinner lever i snitt to år lenger enn menn.- En kvinnekropp tåler mer sykdom og slitasje enn menn. Det skyldes at kvinner er konstruert til større påkjenninger, for å kunne føde barn. Eldre menn dør gjerne når de blir rammet av sykdom, mens kvinner lever i flere år med smerter og stort pleiebehov, sier Romøren.

Mange alene.

I alt 46 prosent av de er eldre bor alene. Mange av dem sier at de ensomme og deprimerte. Undersøkelser viser at blant de over 67 år er det i alt en tredjedel som oppgir at de mangler fortrolige venner. - Psykiske lidelser og depresjon er utbredt blant de over 60 år, og øker jo eldre man blir. Dette skyldes tap av ektefeller, venner som går bort og helsesvikt. Fenomenet har vært lite kjent tidligere, og det er et dårlig tilbud til de eldre som lider av depresjon, sier Romøren.

Bor bra

. Alt tyder på at de eldre bor bra. Det store flertallet av dem eier et eget hus med minst tre rom. Det gjelder i alt 86 prosent av dem mellom 67- 79 år, og 72 prosent av dem over 80 år. En mindre gruppe av de eldre bor i små leiligheter, som har to rom eller færre. Det gjelder 14 prosent av de mellom 67- 89. Av disse er det i underkant av 2000 eldre som ikke har eget kjøkken eller toalett. I alt 150 000 eldre mottar hjelp fra det offentlige, av disse bor 40 000 på alders- og sykehjem. Selv om myndighetene har satset milliarder på å bygge ut dette tilbudet de seneste årene, viser undersøkelser at et økende antall eldre er misfornøyd med det tilbudet de får.

Gøy på fritiden.

De eldre er ikke storforbrukere av kulturaktiviteter. Ca. en tredjedel går på idrettsarrangementer, teater, kunstutstillinger, museum, bibliotek og konserter. Mest populært blant dem mellom 67 og 79 år er det å gå på klassiske konserter. I alt 38 prosent av de eldste sier de har vært på konsert i løpet av det siste året.

Psykiske lidelser og depresjon er utbredt blant eldre, og øker jo eldre man blir.