— Krisen har store sosiale konsekvenser i noen av medlemslandene, og den skaper angst og frykt over hele EU. Foruten aktive tiltak for å skape arbeidsplasser og hjelpe de mest sårbare, må vi gi grunn til å tro på en ny retning og håp, skriver Barroso i et brev.

- I motsatt fall kan vi ikke regne med støtte for de viktige tiltakene som trengs, skriver han videre.

Barrosos brev er et svar på en vekstplan i åtte punkter som han og EU-president Herman Van Rompuy i forrige uke fikk fra tolv av EUs ledere, blant dem Italias statsminister Mario Monti og hans britiske kollega David Cameron.

Verken Frankrikes president Nicolas Sarkozy eller den tyske statsministeren Angela Merkel var blant avsenderne.

Vil ha mer vekst

Barrosos uttalelser er et signal om at det nå legges mer vekt på at det må vekst, og ikke bare innstramninger, til for å få Hellas og andre land i Sør-Europa ut av den dype gjeldskrisen.

Uten vekst blir det ikke overskudd, og dermed vil gjelda fortsette å vokse. Den dramatisk økende arbeidsløsheten vil også føre til sosial uro som etter hvert kan bli en trussel mot demokratiet.

I sitt svar støtter Barroso de fleste av ideene som er foreslått, blant annet å utvikle den digitale økonomien, å fjerne hindringer for handel og å ferdigstille EUs energimarked innen 2014.

Investere

Han oppfordrer også EU-landene til å støtte et forslag om å bruke en begrenset mengde penger fra EU-budsjettet til å skaffe private investeringer til infrastrukturprosjekter.

Konkret foreslår han at Kommisjonen sammen med Den europeiske investeringsbanken setter inn 230 millioner euro som kan generere investeringer for opptil 3,5 milliarder euro.

På toppmøtet torsdag og fredag ventes det at Van Rompuy blir gjenvalgt til en ny 30 måneders periode som EU-president. Dessuten skal den nye finanspakten ratifiseres av 25 EU-land. Storbritannia og Tsjekkia er de eneste som ikke ville støtte den i desember.

Møte om krisefondet utsatt

Et toppmøte med eurosonelandene som skulle finne sted i etterkant av EU-toppmøtet fredag, er blitt avlyst. Det skjedde fordi Tyskland er imot det eneste punktet på dagsordenen, nemlig å øke størrelsen på EUs redningsfond, i dag på 500 milliarder euro.

I helgen sa G20-landene på et møte i Mexico at de ikke anser fondet for å være stort nok til å utgjøre en effektiv brannmur mot at gjeldskrisen i Hellas skal spre seg til land som Italia og Spania. De mener den bør økes minst til 750 milliarder euro.

Men Kina, USA, Brasil og andre gjorde det samtidig klart at de ikke vil bidra med mer penger til IMFs andel av fondet om ikke landene i eurosonen spytter mer i potten.

IMFs sjef Christine Lagarde sa også at IMFs bidrag til den siste redningspakken til Hellas avhenger av at eurosonen bedrer sine mekanismer for å hindre at Italia og Spania går samme vei som grekerne.

(©NTB)