For første gang har forskere fulgt barnehagebarn fra 1970-tallet og inn i voksenlivet. En helt fersk studie avslører at det var lurt å gå i barnehage, skriver Aftenposten.no.

Generelt viser resultatene at det kan være en sammenheng mellom det å gå i barnehage og det å utdanne seg lenger. Dette har ført til at barna som gikk i barnehage i dag har bedre betalte jobber enn de som ikke gjorde det.

Særlig har dette gitt et positivt utslag for jenter, mens forskjellen på dem som gikk og ikke gikk, er mindre for gutter.

Lønnsutjevner

Dermed har utbygging av barnehager på 1970-tallet bidratt til å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene i voksen alder.

– Vår undersøkelse viser at effekten av barnehageutbyggingen på lønn har vært særlig sterk for jenter, og da vil lønnsforskjellene i dag være mindre enn de ellers ville vært. Siden kvinner generelt har lavere lønn enn menn, stemmer dette også overens med tanken om at barnehager har spesielt gunstige konsekvenser for barn med dårligere utgangspunkt, sier stipendiat Tarjei Havnes ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP).

Bakgrunnen for undersøkelsen er den voldsomme utbyggingen av barnehager etter barnehagereformen i 1975. I årene som fulgte ble det ifølge forskerne bygget ut 32000 nye barnehageplasser for barn mellom tre og seks år i perioden 1976 til 1979 – dobbelt så mange som ville bli bygget uten reformen.

Starter tidlig Tone Strømøy, høyskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo, har ikke lest undersøkelsen, men mener resultatet er svært interessant. Hun har ingen problemer med å finne en forklaring på hvorfor barnehagebarna har utdannet seg lenger.

– Det er klart at barn som har gått i barnehage vil klare seg bedre i skolen enn andre. Det norske utdanningssystemet har vektlagt den kulturen som starter i barnehagen. Stakkars de barna som skal inn i skolen i dag uten å ha gått i barnehage. Barn i barnehage opplever økt sosialisering, sier hun.

Tarjei Havnes har gjennomført studien sammen med Magne Mogstad, tilknyttet Statistisk sentralbyrå. De har tatt utgangspunkt i ti barnekull fra 1967 til 1976.

Forskerne har koblet sammen data fra en rekke ulike registre, som tilsammen har gjort det mulig å følge hvert enkelt av de 575000 barna over tid og knytte dem til sine respektive foreldre og søsken. Barnehageloven fra 1975 påla ikke kommunene å bygge barnehager. Utbyggingen var derfor svært ujevn rundt i landet.

Bygd og ubygd – Vi sammenligner barn fra kommuner der utbyggingen av barnehager var stor i årene 1976 til 1979, med barn fra steder der det var liten eller ingen utbygging disse årene, sier Havnes til forskningsmagasinet Apollon. Bladet kommer med en artikkel om temaet i neste uke.

Studien danner blant annet grunnlag for det såkalte Fordelingsutvalgets vurdering av videre satsing på et åpent barnehagetilbud for alle. Utvalget har sett på årsakene til de økonomiske forskjellene i Norge. De ser på funnene som positive.

– I dag er det først og fremst barn av foreldre med lav utdanning og barn med fremmedspråklig bakgrunn som ikke benytter barnehage. Siden dette er grupper som har vist seg å ha forholdsvis stort utbytte av tid i barnehage, er det grunn til å forvente at de positive effektene rapportert i Havnes og Mogstad er mindre enn hva som ville vært konsekvensene av ytterligere økning av barnehagetilbudet i dag, skriver utvalget.

De er derimot ikke sikre på at resultatene kan overføres til barnehage for barn under tre år.

Kommentarer til undersøkelsen og funnene? Del dem her: