Barnerike familier påsosialhjelp kan komme nesten like godt ut økonomisk som lønnsmottakere i fulljobb.

Flere sosialsjefer BT har snakket med, mener det er vanskelig å motivere sosialhjelpmottakere til å søke seg arbeid når de økonomisk har forholdsvis lite å hente på å jobbe.

Annerledes i Oslo

Bystyret har vedtatt å ta i bruk statens veiledende satser for sosialhjelp fra årsskiftet. Det gir rommeligere satser for familier med mange barn.

Beregninger viser at en fembarnsfamilie i Bergen som mottar sosialhjelp får kontantytelser som tilsvarer en brutto årsinntekt mellom 700.000 og 800.000 kroner. Det er på linje med den samlede inntekten til en tredel av husholdningene i Norge i 2009. I Oslo er systemet annerledes. Der blir størrelsen på sosialhjelpsbeløpet behovsprøvd når det er flere enn tre barn i familien som får sosialhjelp.

— Vi opplever at det er vanskelig å motivere noen grupper av brukere som mottar sosialhjelp til å begynne i tiltak eller arbeid, når de ikke har noe økonomisk gevinst av dette. Det er klart at det å delta i arbeidslivet kan medføre mange andre goder som øker livskvaliteten, men for de fleste er lønn tross alt viktigst, sier Gitle Lunde, sosialsjef i Bergenhus bydel i Bergen.

Om det er inntekten i noen yrker som er for lav eller sosialhjelpen som er for høy, er vanskelig å si. Gitle Lunde, sosialsjef i Bergenhus bydel

Tror ikke på kontantoverføringer

Han tror ikke at økte kontantoverføringer til store barnefamilier nødvendigvis er en løsning for å redusere barnefattigdom og få flere i arbeid.

— Satsene ligger nå på et nivå der mange ikke kan få inntekter ved arbeid som tilsvarer det de får i sosialhjelp, sier han.

Lunde peker på at fattigdom i noen tilfeller mer dreier seg om hvordan familiene disponerer inntekten sin enn nivået på den økonomiske sosialhjelpen.

— Slik det er nå, kan familier med to foreldre i arbeid ha en inntekt som er lavere enn sosialhjelpen. Om det er inntekten i noen yrker som er for lav eller sosialhjelpen som er for høy, er vanskelig å si, mener han.

Arbeid er førstevalg

Jostein Hestnes som leder sosialetaten I Bergen kommune, bekrefter at summen av månedlige stønadssatser for store barnefamilier kan tilsvare det to foreldre tjener i lavinntektsyrker.

— Fra Nav har vi fått innspill på at de nye satsene medfører at dette nå kan bli mer utfordrende i forhold til de store barnefamiliene, sier han.

Hestnes understreker at arbeid skal være førstevalg til selvforsørgelse for alle.

Følger tett opp

— Derfor følger vi tett opp alle som får sosialhjelp. Vilkåret er at sosialhjelpmottakeren skal ta jobb straks arbeid blir tilbudt. Hvis vilkårene ikke blir akseptert, stoppes sosialhjelpen.

Hestnes understreker at han og hans medarbeidere vil følge nøye med på om økningen i satsene medfører større vansker med å få foreldrene yrkesaktive.— Bør det settes et tak på hvor store kontantoverføringene bør være?

— Offentlige ytelser må ikke bli så høye at de virker demotiverende på ønsket om åforsørge seg selv ved arbeid. Rommelige satser gjør at færre barn må vokse opp i fattigdom. Men det fører med seg andre utfordringer. Målet for alle sosialhjelpsmottakere må være å komme ut av hjelpesituasjonen og få seg jobb og inntekt, sier han.

Tjener mindre

Sosialsjefene i Bergen får støtte av sin kollega i Os, Lars Trane.

— Særlig for lavtlønnede, enslige forsørgere med mange barn kan et lønne seg å gå på sosialsjef i stedet for å jobbe, sier han.

Det gjelder selv om Os har et annet system enn Bergen. I Os blir barnetrygden samordnet med sosialhjelpen, i Bergen blir den uavkortet holdt utenfor.

En aleneforsørger i Os med tre-fire barn kan få utbetalt omkring 23.000 kroner i måneden. Omkring 10.000 kroner av dette beløpet går med til å dekke boutgifter og strøm, som kommunen betaler. Det betyr 13.000 kroner til andre utgifter. Barnerike familier på sosialhjelp kan komme nesten like godt ut økonomisk som lønnsmottakere i full jobb

- Ikke stort problem

— Jeg tror ikke dette er noe stort problem. Det gjelder en svært liten gruppe.

Det sier professor i sosialmedisin, Steinar Westin. Han mener at dette er en gammel diskusjon, kanskje mest knyttet til innvandrermiljøer på Oslo Øst, og er redd for at en ny debatt om for høye sosialhjelpssatser kan komme til å ramme den store gruppen av fattige barn i Norge.

— Barn som lever under fattige forhold, gjerne med en aleneforsørger, er et gigantisk, ofte godt skjult og lite kjent fenomen. Denne gruppen har jeg stor sympati for. De betaler en høy pris som det er, også helsemessig, for sin fattigdom. Det vet jeg mye om, også fordi jeg praktiserer som fastlege, sier han.

-  Å legge om sosialhjelpssatsene ved for eksempel å senke barnesatsene vil først og fremst gå ut over dem som er fattige fra før. Å ta fra denne gruppen for å fjerne «toppene» på statistikken vil være en svært dårlig idé. Jeg er mer opptatt av denne problemstillingen enn å lete etter de ekstreme utslagene som det umulig kan være så mange av, sier han.

Hva er galt? Hva bør gjøres? Diskuter under: