Lille Mariell på seks måneder sitter på pappa Øyvind Moens arm. Lite aner hun om alle utgiftene hun kommer til å stå for de neste 18 årene.

En fersk undersøkelse fra Ipsos MMI utført på oppdrag fra DNB viser at én av fire foreldre opplever at kostnadene knyttet til det å få barn har vært høyere enn forventet.

Slutten av juni og de første ferieukene er dessuten høytid for forbrukskjøp. Kombinasjonen feriepenger og skatteoppgjør er gull verdt for forretningene. Sammen med mamma Hege Evjen er de på handletur på kjøpesentret Oslo City.

– Det koster jo, sier pappa Øyvind, og ser ned på datteren. Det unge foreldreparet blir ikke overrasket når Aftenposten.no forteller dem at en av fire foreldre opplever at det å få barn koster mer enn forventet.

– Jeg tror vi hadde ganske riktige forventinger til hvor mye det kom til å koste, men det er klart det ikke er lett å forutsi alle utgiftene som kommer, forteller de ferske foreldrene.

Forsikringer, barnemat, barnevogn og barnesete til bilen. De to foreldrene har ikke problemer med å peke på pengeslukene. Den lille familien fra Lørenskog er ute for å handle barneklær, med stort hell.

– Det er klær det går mest i. Hun vokser så fort at vi hele tiden må finne nye klær, forteller Øyvind. Han anslår at man i alle fall trenger 20000 i startkapital for å kjøpe inn det aller mest nødvendige etter fødselen.

Velferdssamfunn gir kostnadsboom

Resultatene viser at jo eldre barn man har, jo høyere er andelen som sier at kostnadene knyttet til det å få barn har vært høyere enn forventet. Det kan derfor se ut som om vi blir mer overrasket over kostnadene knyttet til det å ha større barn enn det å ha små barn. Barna blir større og krever dyrere gaver, sportsutstyr og klær. I tillegg kommer også pengene barna får til eget bruk hver måned, viser resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelsen peker samtidig på hvordan samfunnsbildet i dag er totalendret, og hvordan det har bidratt til at ungdom i dag i mye større grad eksponeres både for teknologiske nyvinninger og nye motetrender.

— Vi lever i et velferdssamfunn hvor de aller fleste har bedre råd enn før. Samfunnet vårt preges i dag preget av lav rente, god lønnsøkning og med mange i arbeid. Av den grunn har vi mer penger til å kjøpe ting, og kjøper da gjerne til barna, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl til Aftenposten.no

Dette har utvilsomt ført til at pengegaloppen har løpt løpsk i enkelte familiehjem. I undersøkelsen svarer vi at vi bruker ca. 3806 kroner i måneden på barna.

Men tallet er i realiteten langt høyere. For når vi graver dypere og spør hva de bruker på de enkelte tingene som klær, fritidsaktiviteter, gaver, lommepenger osv hopper gjennomsnittsbeløpet opp til 4400 kroner.

Ser vi på SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold koster en på 4 år som går i barnehagen og en på 6 år som går på skolen 10655 kroner i måneden. Reiser er da heller ikke tatt med i det budsjettet. Jo eldre barna blir, jo dyrere blir de i drift. SFO og barnehageutgifter forsvinner, men de erstattes med lommepenger og dyrere vaner.

Barnas trendbilde gir pengegalopp

— For 20 år siden var ikke mobiltelefon, PC og Mac allemannseie. Dette er nye poster på budsjettet i barnefamilien, og som tar stadig større plass etter hvert som barna skal ha sine egne duppedingser. Disse bruker de gjerne igjen til å oppdatere seg på blogger i en konstant påminnelse om det man ikke har, sier forbrukerøkonomi i Nordea, Christine Warloe, til aftenposten.no.

Barnas ønsker om å følge med på trendbildet er ifølge Warloe et voksende problem, og problemet oppstår når tingene barna ønsker seg blir dyrere.Warloe peker på at når barna er små dreier ikke lekene eller ting de ønsker seg om hva som nødvendigvis er det mest kostbare. Allerede fra man er i barnehagen begynner det første maset, og da har mange råd til å gi etter. Men etter hvert som barna blir større blir tingene det spørres etter gjerne dyrere og dyrere. . Holder man ikke igjen fra barna er små kan det bli kostbart senere.

Hele 88 prosent av svarene i undersøkelsen mener at det generelt er et stort kjøpepress blant barn og unge. Andelen som mener med dette har økt med hele ti prosentpoeng bare siden 2008.

— For barnefamilier er dette en utfordring. Man havner fort i en kryssild mellom det å begrense forbruket til barna og ønsket om at de skal henge med og bli sosialt akseptert. Den siste veier nok ofte for tungt. Resultatet er at barna kan få et usunt forhold til pengebruk som kan forplante seg videre også når de blir gamle nok til å flytte ut. Mange kan ende opp med å måtte fortsette overføringene til barna lenge etter de har flyttet ut. De har rett og slett vendt seg til et for høyt forbruk, sier Warloe som høster støtte fra forbrukerøkonomkollega i DnB, Silje Sandmæl.

Følg oss på Facebook

Foreldrene må sette grenser

— Det voksende forbrukersamfunnet vårt påvirker i stor grad pengesekken og kravene fra dagens unge. Mens det før kun var trender innenfor mote, er det også nå trender innenfor teknologi. Man skal gjerne ha den nyeste telefonen og pc-en til tross for at den «gamle» fungerer fint. Og når vi snakker om gammelt er det gjerne bare fjorårets modell vi snakker om. Her mener jeg at foreldre i større grad må sette grenser. Hvis barna ønsker seg det kuleste og hippeste må de selv spare til det, sier Sandmæl.

— Det er på en måte en ukultur, men også et vanlig menneskelige trekk. Vi lar oss påvirke og får lyst på nyvinningene. Desto viktigere er det at foreldrene setter grenser, sier Warloe.

Forbrukerøkonomen oppfordrer dermed foreldrene til å lære barna til å spare opp egne penger når det er noe de ønsker seg.

- Innfør en lommepengeordning og oppfordre barna til å ta en ekstrajobb når de blir gamle nok. Det er mer smertefullt å bruke egne enn foreldrenes penger, og det kan tvinge barna til å begrense forbruket.

Warloe mener at en smidig måte å løse det på er å tilby seg «å betale halvparten, men da betaler du resten». Da sitter beslutningen lengre inne hos barna, og de må i større grad velge hva de ønsker seg, påpeker forbrukerøkonomen.

- La barna spare selv

Parolen om å la barna jobbe for pengene står dermed klarere og klarere. For selv om vi har god råd bør vi ikke skjemme barna bort unødig, lyder rådene fra ekspertene.

— Hvis barna ønsker seg det kuleste og hippeste må de selv spare til det. Som tenåring får man gjerne lommepenger samtidig som man kan starte å jobbe som 13 åring. Ved å spare til noe spesifikt lærer de også å bli mer bevisst på pengebruken sin. Med et sparemål for øyet kan det for eksempel friste mer å smøre matpakke enn å brenne av penger i kantinen, sier Sandmæl.

De høye utgiftene til tross, tilbake på Oslo City ser ikke samboerparet bort fra at lille Mariell, som foreløpig er enebarn, vil få en søster eller bror.

Det betyr imidlertid ikke at familien slipper å handle nye barneklær når en eventuell nummer to står klar til å møte verden. Undersøkelsen viser at klesbudsjettet er nesten er doblet fra ett til to barn. Det er dermed lite «stordriftsfordeler» ved å ha to barn. Forskjellen kommer først når man får tre barn eller flere, uten at det er tallene familien henger seg oppe i nå.

– Det kommer nok flere etter hvert, sier pappa Øyvind smilende.