Som far så sønn.

Det er neppe noen tilfeldighet at statsminister Jens Stoltenberg har fulgt i sin fars Thorvald Stoltenbergs fotspor i politikken. Stoltenberg senior har værtutenriksminister i to perioder ogforsvarsminister i én. I dag er det sønnen Jens som er landets overhode.

Utallige tilfeller viser at dersom foreldrene har tilegnet seg en solid akademisk bakgrunn vil denne arven gå videre til barna. Dette funnet er signifikant, og bekreftes også av en fersk forskningsrapport. Barn fra akademikerhjem skiller seg klart ut som mer konkurransevillige enn barn med foreldre fra lavere sosial status.

— Foreldrene mine har jo lagt listen der oppe og oppfordret og vært klar på at ingenting kommer gratis. Man må gjøre en innsats for å komme seg opp og frem, sier Børge Nyborg, som skal vikariere som konsernsjef i Adecco i sommer.

Må slåss om kremjobbene

25-åringen gikk til topps i konkurranse med 1500 andre da bemanningsbyrået Adecco i vinter lyste ut stillingen som konsernsjef som sommerens mest lukrative sommerjobb.

Nyborgs far har en kombinert utdannelse diplomøkonom og helikopterpilot. Konsernsjefen selv har studert ved Copenhagen Business School (CBS) i fire år og er ferdig utdannet siviløkonom neste sommer. Han gjør noe så uvanlig som å ta to mastergrader på to år.

— Når man først er i en konkurransesituasjon har det for meg vært triggende å kunne være best, spesielt når det kommer til høyere utdannelse. Det er et sterkt konkurransemiljø fordi man vet at de som er der vil man knive med om kremjobbene i den andre enden. Det har vært en klar driver, sier Nyborg.

Utfordrende oppgaver venter Børge Nyborg (25) i sommer. Han skal blant annet lede nasjonalt toppledermøte i selskapet, i tillegg til driftsmøter, og forberede budsjettforhandlinger.
Adecco

Forskningen viser at sosialisering høyere opp i samfunnslaget har trigget til et mer ledende konkurranseinstinkt.

— Det ligger jo noe i det ordtaket at «omgås man med tapere blir man en taper». Er man i en konkurransepreget miljø vil man vise seg frem, og man blir drevet av det. For min del er den motivasjonen sterkere enn den man får gjennom mine foreldres prestasjoner, sier Nyborg, som 1. august tiltrer i konsernsjefrollen.

Trigges av konkurranse

Like fullt, sammenhengen går hånd i hånd. Akademisk sterke foreldre veileder barna fort inn på gode skoler der de møter likesinnede. I studietiden motiveres studentene av hele tiden å må slåss for de beste jobbene. Denne mentaliteten holder seg livet ut.

At søstrene Hanne Harlem og Gro Harlem Brundtland begge har gjort stor suksess i politikken er ingen tilfeldigheter i og med at de er døtre av foreldre med lege- og politikerbakgrunn.

Ei heller at tvillingbrødrene Øystein og nå avdøde Knut Olsen begge har utmerket seg som henholdsvis sentralbanksjef og nyhetsanker. Deres far var direktør.

Ny forskning viser at foreldres sosioøkonomiske bakgrunn virker svært sterkt inn på barnas konkurransevilje. Med andre ord: kjønnsforskjeller er ikke, slik mange har hevdet, et resultat av at lavt utdannede foreldre reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Menn vil konkurrere mer

Men det ekstraordinære funnet i denne undersøkelsen viser at spriket i kjønnsrollene er mye større i det øvre samfunnslag. Menn er uansett familiebakgrunn mer konkurranse- og risikovillige enn kvinner.

Forsker og professor bak studien «Confident, but not willing to compete: Gender and Family Background», Kjell GSalvanes, finner dette som et paradoks Norges likestilte samfunn tatt i betraktning.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men har likevel et svært kjønnssegregert arbeidsmarked, både horisontalt og vertikalt.

«Vi finner effekter som er konsistent med at denne politikken har virket siden både gutter og jenter er temmelig sikre på sine egne evner uansett familiebakgrunn. Men det er kanskje grenser for hva denne politikken kan oppnå», heter det i rapporten.

Paradoksalt funn

– Dette er svært overraskende. Vi finner store kjønnsforskjeller på konkurransevillighet, og forskjellene er aller størst mellom barn med høyest utdannede foreldre, sier professor Kjell G. Salvanes.

I dag er andelen kvinnelige ledere i 2011 oppe i 31,5 prosent, ifølge en lederundersøkelse fra Administrativt forskerforbund. Det er riktignok en økning, men mennene er på tross av en overvekt av andel kvinnelige studenter fortsatt i soleklart flertall når det kommer til å stå øverst på rangstigen.

— Motivasjon er like høy i ulike lag av samfunnet. Men preferansene dine har mindre mulighet til å spille seg ut i lavere sosiale lag. Man kan ikke alltid velge hva man vil med mindre penger, sier Salvanes som peker på ulik sosialisering som et argument til hvorfor forskjellen er så stor mellom jenter og gutter.

Hvorfor forskjellen er så overraskende stor vil ikke Nyborg mene så mye om.

— Skal man nå helt opp må man være villig til å ta noen røffe valg. Det ligger kanskje noe i det, sier Nyborg.

Utfordrende oppgaver venter Børge Nyborg (25) i sommer. Han skal blant annet lede nasjonalt toppledermøte i selskapet, i tillegg til driftsmøter, og forberede budsjettforhandlinger.
Adecco