Hellas kjøper seg tid, men løser ingen av de underliggende problemene, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 Gruppen om den nye redningspakken på 130 milliarder euro (1000 mrd. kr).

— Grekerne må leve i smerte i mange år. Jeg er ikke optimist, sier professor Victor Norman ved Norges Handelshøyskole.

Både han og Holvik mener Hellas bare kan gjenvinne vekstevnen ved å forlate eurosamarbeidet.

— Det har jeg ment lenge, og mener det fortsatt, sier Norman.

Dypt og langvarig krise

Statsgjeldskrisen har skjøvet Hellas ut i den dypeste og mest langvarige økonomiske

nedgangsperioden som noe vestlig industriland har opplevd siden annen verdenskrig.

Landet er inne i det femte året på rad med negativ vekst.

Samlet produksjon (brutto nasjonalprodukt) falt med 7 prosent fra fjerde kvartal 2010 til samme kvartal 2011.

For høye kostnader

Det er ingen utsikter til noen snarlig bedring og ny vekst, selv med den nye krisepakken på 130 milliarder euro (1000 mrd. kr) som eurolandenes finansministre godkjente natt til i går.

— Hellas sliter med et latent kostnadsproblem. Landet har aldri fått til det konkurranseløftet som Spania og Italia har klart å få til, sier Norman.

Innenfor eurosamarbeidet kan ikke landet devaluere (skrive ned verdien på sin valuta) for å bedre konkurranseevnen.

Er du interessert i stoff om økonomi? Følg oss på Facebook!

Sosialt opprør

Når Hellas i tillegg må konkurrere med land i Øst-Europa, med et helt annet kostnadsnivå, vil de ikke greie dette innenfor eurosamarbeidet, mener økonomiprofessoren.

— Å tvinge lønnsnivået ned går praktisk talt på nevene løs i gatene. Det vi ser, er stor sosial ustabilitet. De kraftige innstramningene gir ingen økonomiske vekstimpulser. De gir folk bare et spark i baken. Det er ingenting som trekker økonomien fremover, sier Norman.

Ineffektiv økonomi

Sjeføkonom Holvik peker på at Hellas’ konkurranseevne er svekket gjennom mange år. Der vil ta lang tid å få landets økonomi på rett kjøl.

— Landet har store underskudd på driftsbalansen og statsbudsjettet ,og negativ vekst.

Svekkelsen av konkurranseevnen skyldes mange forhold – ineffektiv organisering av hele økonomien og arbeidsmarkedet, høy lønnsvekst og et ineffektivt byråkrati. Samtidig gjør en sterk, tysk økonomi at euroen er svært sterk sett fra et gresk ståsted, sier hun.

Hellas trenger strukturreformer på mange områder for å øke effektiviteten i økonomien, hevder hun. Det må bli lettere å ansette folk, etablere bedrifter og sette i gang økonomiske aktiviteter.

EU og IMF ytre fiender

Hele utdanningssystemet må bedres og kompetansen heves, mener sjeføkonomen.

— Jeg tror grekerne til slutt vil velge å gå ut av eurosamarbeidet. Selv om det finnes mange rasjonelle grunner for å fortsette i valutaunionen, tror jeg kostnadene for befolkningen og de interne problemene blir for store. Folk kan kanskje også reise seg igjen ved å stå sammen hvis de definerer EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) som ytre fiender, sier Holvik.

Nedbetale statsgjeld

Det meste av kriseprogrammet på 130 milliarder euro kommer til å bli brukt for å nedbetale statsgjeld og å tilføre greske banker ny egenkapital. Lite blir sprøytet direkte inn i gresk økonomi på annet vis, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Kriseprogrammet er ment å være like mye et tiltak for å stabilisere euroen som valuta og hindre at statsgjeldskrisen sprer seg til store euroland som Italia og Spania, som en redningsaksjon for at Hellas ikke skal gå «konkurs når statsgjeld for over 100 milliarder kroner forfaller 20. mars.

Regjeringspartier taper velgere

Rekordlav oppslutning om de greske regjeringspartiene, mens protestpartiene på venstrefløyen høster stemmer.

Oppslutningen om de to gjenværende partiene i den midlertidige flertallsregjeringen, det konservative Nytt Demokrati og sosialdemokratiske PASOK, har aldri vært lavere, viser målingen fra meningsmålingsinstituttet GPO.

Sparepolitikken koster

Nytt Demokrati har en oppslutning fra 19,4 prosent av velgerne, mens 13,1 prosent svarer at de vil stemme på PASOK.

Det tredje regjeringspartiet, det høyrepopulistiske LAOS, trakk seg fra regjeringssamarbeidet fordi det ikke kunne godta den nye sparepakken som nasjonalforsamlingen vedtok

  1. februar.

To av partiene på venstrefløyen i nasjonalforsamlingen – Venstrekoalisjonen og Demokratisk venstre –  står utenfor regjeringssamarbeidet. De har markert seg som motstandere av sparepolitikken og tjener på det i meningsmålingene

Mindre populær teknokrat

Også populariteten til den partiløse, midlertidige «teknokratstatsministeren», tidligere sentralbanksjef Lucas Papademos, synker.

43 prosent har fortsatt et positivt syn på hans innsats. I en lignende måling i desember syntes 63 prosent at han gjorde en god jobb.

Regjeringen har bestemt at det skal holdes nyvalg i april.