- Lånekundene må betale for at bankene skal bli mer solide, sier Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter i Holberg Fondene.

Bankenes marginer på boliglån har vokst kraftig gjennom våren og sommeren.

Renten bankene selv betaler når de finansierer nye boliglån gjennom boligkredittforetak har falt fra rundt 3 prosent til under 2,5 prosent siden april.

I det samme tidsrommet har utlånsrenten til nye kunder ligget helt flatt. Forskjellen mellom disse rentene er i dag på 1,34 prosentpoeng (se grafikk). For hver million en bank låner ut med en slik margin, sitter den igjen med 13 400 kroner årlig.

- Etter finanskrisen har bankene fått krav om å bli mer solide, slik at de kan takle nye kriser bedre. Dette har sin pris, og den må kundene være med på å betale. Dermed får husholdningene høyere rente nå enn de ville hatt med reguleringene som fantes før finanskrisen, sier Gunnar Torgersen i Holberg Fondene.

Forberedt på høyere rente

Bankanalytiker Bengt Kirkøen i Swedbank First Securities mener bankenes marginer på boliglån har vært for lave.

- Marginene har til og med tidvis vært negative. Det er ikke bærekraftig på sikt. For det første må bankene dekke kostnader til daglig drift. I tillegg har nye reguleringer gjort at de må ha en høyere andel egenkapital og mer likvide midler enn tidligere. Det fordyrer driften, sier Kirkøen.

Han vil ikke utelukke at det likevel kan komme rentekutt.

- Konkurransen i det norske bankmarkedet er beinhard. Blir marginene store nok, vil det komme ytterligere kutt. Men det generelle bildet er at norske boliglånsrenter er veldig lave. Som boliglånskunde vil jeg derfor heller forberede meg på at rentene i et treårsperspektiv vil settes opp fra dagens nivåer, sier Kirkøen.

Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank1 Markets tror det vil ta tid for bankene å nå de nye egenkapitalkravene — til tross for høyere marginer på boliglån.

- Dette er ikke gjort på et par kvartaler, men vil ta flere år. Dessuten gjør de nye reguleringene at hver krone som lånes ut, koster mer enn før. Derfor tror jeg ikke vi vil se så lave marginer som på slutten av fjoråret i overskuelig fremtid, sier Øyen.

- Dyrere å drive bank

DNB - Norges største bank - holder kortene tett til brystet.

- Vi foretar en løpende vurdering av markedet, men lanserer ingen rentekutt nå. Det som gjør et rentekutt mindre sannsynlig, er kravene om at vi må bygge opp store mengder egenkapital. Når vi er pålagt å ha flere kroner i bakhånd for hver krone vi skal låne ut, blir det dyrere å drive bank, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB.

- Hva må til før det kommer et nytt rentekutt?

- Vi gjør som sagt en løpende vurdering. Konkurransesituasjonen er viktig, og i tillegg ser vi på prisen vi betaler når vi henter inn penger. Men som sagt er de nye kapitalkravene tunge å tilfredsstille, og vi må ha høyere marginer enn tidligere. I vinter var konkurransen så hard at vi ikke tjente penger på nye boliglån. En slik situasjon er selvfølgelig utrolig positiv for norske låntagere, men det er ikke mulig å drive bank med slike marginer.

Banksjefene sender rentene ned

Tiltak fra sentralbanksjefene i USA og eurosonen har vært med på å drive rentene ned gjennom sommeren og høsten.

- Markedene har reagert veldig positivt på tiltakene fra Den europeiske sentralbanken (ESB) og på pengetrykking i USA. Det har ført til rentefall både i utlandet og i Norge, sier Katrine Godding Boye, seniorøkonom i Nordea.

Renten de største norske bankene betaler når de henter inn boliglån, har falt fra 3,23 prosent til 2,46 prosent det siste halve året (se grafikk).

- Mange banker i Europa eier store mengder av kriselandenes statsgjeld, og når sannsynligheten for at Spania og Italia går konkurs faller, øker også tilliten til bankene. Dermed er investorene mer villige til å låne dem penger, og rentene faller, sier Godding Boye.

Hun forteller at norske banker hele tiden er blitt ansett som mer sikre enn mange banker i Europa, men at de likevel i stor grad påvirkes av hendelser utenfor Norges grenser.

Godding Boye tror renten ut til norske forbrukere vil være lave i lang tid.

Etter finanskrisen har bankene fått krav om å bli mer solide, slik at de kan takle nye kriser bedre. Dette har sin pris, og den må kundene være med på å betale. - Gunnar Torgersen, Holberg Fondene

- Utlånsrentene blir kanskje satt noe opp de neste årene, men trolig ikke veldig mye. Det er signalene vi får fra Norges Bank, sier hun.

Også renten norske banker betaler når de låner av hverandre, har falt betydelig de siste månedene. I går lå pengemarkedsrenten (tre måneders NIBOR) på 1,92 prosent. Det er det laveste nivået på nesten to år.

Tiltak fra Mario Draghi, sentralbanksjef i eurosonen (t.h.), og Ben Bernanke, sentralbanksjef i USA, er blitt positivt mottatt av markedene.