— Det har bygget seg opp ubalanser i norsk økonomi ved at boligprisene i lang tid har økt mer enn inntektene i husholdningene. Slike ubalanser har vi sett før tidligere kriser, sa finansministeren på en pressekonferanse i ettermiddag.

Dermed innfører regjeringen et krav om at bankene skal sette av én prosent i såkalt motsyklisk buffer for å kunne ha kapital å tære på dersom tidene snur.

Renteadvarsel

Finansministeren blir møtt av motargumenter fra Finans-Norge som organiserer bankene.

«Kravet burde vært satt lavere med den milde lavkonjunkturen vi har nå. Dette er en innstramning som ikke vil kunne gjennomføres uten at det får konsekvenser for tilgang til og priser på lån», skriver kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i en pressemelding fra Finans Norge.

— Bufferen etableres for at bankene ikke skal forsterke en begynnende lavkonjunktur ved å legge restriksjoner på sin kredittgivning, sier Siv Jensen. Hun viser til at signalene i økonomien ikke bare er positive.

Lånt til pipen

— Det er klart at gjeldsnivået i norske husholdninger er så høyt at flere vil få problemer med å overholde forpliktelsene sine dersom inntekt skulle falle bort som følge av et tøffere arbeidsmarked, eller dersom renten går ytterligere opp. Dermed vil de kunne redusere sin pengebruk på andre områder og det vil forsterke en negativ utvikling, fortsatte finansministeren. Som gjentok at noen av tegnene som handler om folks gjeld, ligner situasjoner som har vært foran tidligere økonomiske kriser.

Det store spørsmålet er om bankene vil bruke bufferkravet til å sette renten enda høyere enn i dag. Trass i at hun tidligere har advart bankene mot å holde rentene høyere enn de behøver vil hun overlate rentespørsmålet til dem.

— Men vi må huske på at bankene allerede bygger opp kapital i påvente av nye regler. Samtidig som de har greid å bygge seg opp reserver i dårligere markeder enn dette. Dermed skulle det ikke være noen grunn til å heve renten på grunn av dette, uttalte finansministeren.

Ikke renteheving

— Jeg tror ikke dette kravet vil bety økte renter fra bankene. Kravet om en prosent motsyklisk kapitalbuffer var som forventet. Samtidig er det positivt at finansministeren gav bankene litt bedre tid til å bygge denne bufferen, enn det Norges Bank la opp til, sier Jan Erik Kjerpeseth, administrerende direktør i Sparebanken Vest.

Han er likevel ikke fornøyd med hvordan risikoen knyttet til boliglån vektes i forhold til næringslivslån.

— For oss har det vært viktig å få endret reglene, slik at vår kapitaldekning bak boliglån ikke trenger å være like høy som nå. Det rammer sparebankene som store personkundebanker urimelig hardt. Derfor skal vi ta dette opp på nytt med politikerne i neste uke, sier Kjerpeseth.

- Og hva vil du si til lånekundene?

— Det nye bufferkravet skal ikke det føre til økte renter for dem. Til boliglånskundene er meldingen at vi som banker skulle ønske reglene ble endret når det gjelder risikovekter, slik at vi kunne gitt dem enda bedre betingelser.