Mamma Eva Knutsen trodde knapt sine egne øyne da hun fikk svar på klagen til DNB. I en skriftlig e-post fra bankens kunderådgiver ble hun fortalt at døtrene må trå til for å bedre bankens egenkapital.

«I DNB skjer dette i form av et spleiselag. Kundene får noe lavere rente på en del innskudd. Og eierne (aksjonærene) får i år halvert sitt utbytte fra det som er normalt nivå,» sto det i e-posten.

Til orientering bokførte Norges største bank i fjor et overskudd på 13 milliarder kroner. Stikk i strid med anbefalingene fra finansmyndighetene utbetales tre av disse milliardene som utbytte til eierne.

— Når en vet hvor mye penger de tjener, så provoserer det meg at de setter ned renten på barnas sparekonto og kaller det et spleiselag. Jeg forstår heller ikke avgjørelsen. Problemet i dag er høy gjeldsgrad. Da blir det feil å straffe sparing på denne måten, sier Knutsen.

Ikke super sparing

Tobarnsmoren fra Milde i Fana tok i november i fjor kontakt med DNB for å opprette en langsiktig spareordning for sine to døtre, Victoria (7) og Emma Sofie (10). Hver måned setter hun inn 500 kroner på hver av jentenes konto.

I samtalen med DNB ble hun overbevist om å gå for innskuddsproduktet Superspar med en rente på 3,2 prosent. I begynnelsen av februar fikk hun derimot et brev i posten fra banken om at renten var satt ned med 0,2 prosent.

— Jeg tenkte at det var en ok rente. Jeg visste at andre banker kunne tilby bedre, men i og med at vi også har lån og andre innskuddskontoer hos DNB, så tenkte jeg at det var praktisk å ha alt der. Nå har jeg tilgang på alt fra nettbanken min, sier Knutsen.

- Bytt bank

En oversikt fra Forbrukerrådets tjeneste finansportalen.no viser at DnBs spareprodukt ikke er konkurransedyktig sammenlignet med andre tilbud. Totalt finnes det 16 innskuddsordninger med bedre rente. Best er Terra og Kredittbankens felles «Sparesmartkonto» med en rente på 3,7 prosent. Det er 0,7 prosentpoeng bedre enn Norges største bank.

— Vårt råd til folk er at de må stille krav til banken og bytte hvis de ikke får konkurransedyktige betingelser, sier Elisabeth Realfsen, daglig leder for Finansportalen.

- Er DNB konkurransedyktige i denne sammenhengen?

— Nei, det vil jeg ikke si når du kan oppnå en rente på 3,7 prosent hos en annen bank.

Realfsen viser også til at mens DNBs Superspar har satt en begrensning på 12 uttak pr. år og ikke mulighet for enkeltinnskudd, finnes det ingen slike begrensninger på Terra og Kredittbankens Sparesmartkonto.

— Kundene bør også skjelne til hvilke begrensninger en går med på når en velger sparekonto. De kan fort komme til å angre seg hvis det viser seg at de trenger pengene til noe annet, sier Watts.

Usikker på bankbytte

Eva Knutsen sier at hun vurderer å bytte bank når det gjelder hvor hun skal spare til barna fremtid, men helt sikker er hun ikke.

— Jeg vil i alle fall vurdere det, men jeg er jo en trofast kunde og er fornøyd med servicen jeg får. Det er heller ikke de store pengene det er snakk om. Det er mer prinsippet og signalet de sender som irriterer meg, sier hun.

DnBs konserndirektør for kommunikasjon Thomas Midteide avviser kritikken fra tobarnsmoren i Fana.

— Bankene må øke marginene sine for å innfri myndighetenes krav. En av måtene å gjøre dette på er å justere renten på innskudd og lån, sier han.

- Så 13 milliarder i overskudd er ikke nok?

— Nei, myndighetene mener ikke det.

- Synes du ordet spleiselag er dekkende?

— Ja. Kravene fra myndighetene må jo dekkes av noen. Vi har holdt igjen tre milliarder i redusert utbytte for å kunne øke egenandelen, sier Midteide.

Skjermbilde.JPG