Nå har ikke dykkeselskapet i Balestrand noen verdens ting med øl å gjøre. De har rett og slett valgt navnet for å prøve å knytte positive assosiasjoner til bedriften, og selvfølgelig for å vekke oppmerksomhet. Og det siste har de jo lykkes med.

En annen lokal finalist er taktekkeren «Tak og Pris» fra Loddefjord.

Ubegrensede muligheter

Det er Gule Sider som står bak konkurransen, der hensikten er å løfte frem norske lokale bedrifter fra det ganske land.

— Det er fint å se at det norske språket har en uendelighet av muligheter til å lage fine navn, sier juryformann Roger Pihl.

Han mener at vi i alt for stor grad har latt oss imponere av engelske navn, og er glad for å se bedrifter som lar seg inspirere av det norske språk.

Blir lett å huske

— Mange av navnene er gode ordspill, mens andre gjør en vri på et ord og gir det en helt ny meningen. Det å lage en liten tvist på et eksisterende uttrykk gjør navnet lett å huske, noe som igjen gir markedsføringseffekt. Små og mellomstore bedrifter er typisk for Norge og de fleste har færre enn 50 ansatte. Da kan man tillate seg å være personlig, humoristisk eller tydelig på andre måter, sier Pihl.

Fantasifulle frisører

Blant de øvrige finalistene finnes mange frisører som «Sjå te å klypp de AS» fra Nesbyen, «Hår dott enno» fra Oslo, «Hårny Frisør» fra Harstad og «Vriomsveisen» fra Øvre Årdal.

Noen har valgt litt mer brutale navn som fysioterapeutene i Kristiansand som kaller seg «Knekk og Jammer», eller foreningen i Oslo som heter «Krøderen Dynamitt og Isbaderlag».

Frittgående Fruer

I Øvre Årdal har de en klesbutikk som heter «Jålebroki». I Vikeså i Rogaland finnes en blomsterbutikk som bare heter «Søstera til Morten AS», og i Drøbak en ærlig restauranteier som har kalt etablissementet sitt for «BareMas Tapas & Bar».

I Åndalsnes finnes et forlag som gir ut barnebøker om og med naturglede. Da er det kanskje nokså naturlig at de kaller seg «Frittgående Fruers Forlag».