Ved å styre genene til bakterier kan de hjelpe oss å løse problemer og utføre vanskeligeoppdrag. For eksempel kan bildekk, fiskeslo og slakteriavfall bli nyttig hydrogengass.

Frykter negativt fokus

I dag samles ledende eksperter til en rundebordskonferanse i Bergen. Her

møtes forskere for å diskutere så vel positive som negative sider ved teknologien. En av dem som er redd for at uvitenhet skal skape frykt og negative holdninger til teknologien er

professor i mikrobiologi Vigdis Torsvik fra Universitet i Bergen. Hun

legger ikke skjul på at det innen forskerkretser er en frykt for at den ensidige

negative fokuseringen, knyttet til genmanipulering av mennesker og dyr kan

bety negative holdninger også for annen bruk av teknikken. Derfor er opplysning på dette området meget viktig, og det er en av intensjonene med konferansen.

— For å skreddersy bakterier for den oppgaven en ønsker de skal utføre, kan

det være en fordel å genmodifisere dem. Genmodifiserte mikroorganismer (GMO) kan utføre oppgaven de er satt til mer effektivt, og vil være enklere å

overvåke enn ikke-genmodifisert, sier Torsvik.

Økt oljeutvinning

Et eksempel på bakterienes store nytteverdi finner vi innen oljeutvinning. Forskere ved Institutt for mikrobiologi har vist at bakterier som vokser i oljereservoar kan brukes til å gi økt oljeutvinning, noe som vil gi store økonomiske gevinster. Denne teknologien benyttes nå av Statoil på Norne-feltet. Bakterier kan også hjelpe til å rense opp i oljesøl..

GMO kan ha stor nytteverdi, eksempelvis til å øke planters næringsopptak, eliminere skadeorganismer som insekter, nematoder og sopp, eller beskytte planter mot andre skader.

En viktig anvendelsen av GMO i fremtiden blir sannsynligvis knyttet til opprensing av forurensende stoffer i naturmiljøet eller av biprodukter fra industrien. Et eksempel her er bakterier som vokser på overflaten av planterøtter og tar opp tungmetaller fra jorden. Ved å høste plantene kan mengden tungmetaller reduseres. Andre eksempler er nedbrytning av plaststoffer, sprøytemidler (pestisider) og halogenerte biprodukter fra industri som i utgangspunktet er tungt nedbrytbart.

Forsket mye

Det er i den senere tid forsket mye på nedbrytning av slike giftige stoffer, og det ser ut til at selv de vanskeligste forbindelser kan brytes ned ved hjelp av

mikroorganismer med de rette enzymene.

Ved hjelp av bakterier kan

problemavfall bli nytteprodukter. Eksempelvis er det ved Institutt for

mikrobiologi satt i gang forskning med tanke på å la termoofile bakterier

produsere hydrogengass fra bildekk, fiskeslo og slakteriavfall. Fordelen med

å bruke bakterier til å produsere et produkt er at de vokser raskt, kan

dyrkes i store mengder og manipuleres (genmodifiseres) til å gi et høyt utbytte av det ønskede produktet.