Arving og bergensmilliardær Frederik Wilhelm Mohn (35) deler barndomsminner og investeringsfilosofi i ny bok om flyselskapet.

Mohn junior er egnet et helt kapittel i Jacob Trumpys bok «Høyt spill: Norwegians vei til himmels: kampene, sjansene og suksessen», som slippes i dag.

Han tjente nemlig 150 millioner kroner på Norwegian-aksjer i 2009.

Hvordan?

Mye skyldes pappa Mohns formanende fokus på hardt og grundig arbeid, kommer det frem i boken.

Snømåking og konkurs

Det er vinter, og tunge snøfnugg har lagt seg vått rundt innkjørselen til industrieier Trond Mohn i Bergen. Innkjørselen må ryddes fri, og yngstemann Frederik Wilhelm får ordren.

Som smågutter flest, prøver han å snike seg unna. Men beskjeden han får fra sin far er så gjennomtrengende, at den i dag er et av mantraene i milliardærens investeringsfilosofi.

«Har du sett innkjørselen til den nabofamilien som aldri rydder snø? De gikk nettopp konkurs», sa Mohn senior, med en streng mine. Frederik Wilhelm fjernet hver eneste lille fnugg.

«Du må gå grundig inn i enhver prosess, og bygge en forståelse av hele virksomheten på egen hånd. Bare da har du muligheten til å lykkes bedre enn andre», forteller Mohn i boken, «bak et glass med Coca-Cola – ikke Pepsi, Gud forby!»

— Skape min egen filosofi

Fra blant annet et bord på restauranten Dickens i Bergen, deler milliardæren friskt.

Men slike uortodokse beretninger fra sitt eget liv, hører derimot med til sjeldenhetene. Den medieskye investoren gir nærmest aldri intervjuer, men investeringen i Norwegian var så unik, at den blir egnet et helt eget kapittel i boken. Under «Aksjekuppet: Himmelferd for fin bergenser», beskriver forfatteren hvordan Mohn med kirurgisk presisjon klarte å treffe bunn og topp i aksjekursen til Norwegian.

På knapt ett år hadde investeringen på 30 millioner kroner blitt en gevinst på 150 millioner kroner.

«Jeg vil bort fra skrekkhistoriene og psykosen som kan oppstå når alle skal gå i samme retning. Jeg skal forstå alle prosessene, og skape min egen filosofi», sier 35-åringen i boken.

Men noe bransjekunnskap hadde han, kommer det frem i boken. Fra jobben hos verdens største oljeselskap, Schlumberger, i Houston og Louisiana fra 2004 til 2006, var han med i en aksjeklubb som investerte i flybransjen.

Flere av jobbreisene ble også gjort med Southwest Airlines, et av verdens første lavprisselskap, og med kolleger erfarte han hvordan raske fall i oljeprisen kunne slå ut i både inntjening og aksjekurs.

Handlet midt i panikken

Sommeren 2008 begynner Mohns studie av Norwegian. På dette tidspunktet har aksjen falt mot 40 kroner, mens oljeprisen stiger mot rekordnivåer på rundt 150 dollar fatet.

Når finanskrisen når sitt klimaks i september 2008, er markedene fullspekket med panikk. Men da gjør Mohn seg snart klar til å handle.

«På denne tiden visste jeg at jeg gikk imot markedet, men jeg var temmelig sikker på at det ville snu for Norwegian fordi oljeprisen hadde begynt fallet og selskapet hadde en stor passasjervekst», forteller han.

I november 2008 kjøper han aksjer på billigsalg til 28 kroner. Det samme gjør hans kone, som selv tar opp en liten aksjepost. Hennes flyvertinnevenninner bidrar også med jevnlige stemningsrapporter.

Nå er Mohn i gang. Neste handel er på rundt 500.000 aksjer.

Enda får han nærmest operere fritt i markedet, helt til Skagenfondene i Stavanger kjøper en større aksjepost.

«Da visste jeg at jeg hadde rett. Disse handlene viste at aksjen hadde vært for billig», forteller Mohn i boken.

Aksepterer kun SMS

På knapt fem måneder i 2009 steg aksjen til 168 kroner. Da alle aksjeanalytikerne skrek «kjøp!», var Mohn ferdig. Igjen var en gevinst på 150 millioner kroner.

«Tre forhold er helt avgjørende for meg når jeg gjør en stor investering. Et solid grunnarbeid, for å forstå alle deler av virksomheten. Metodikken, som stort sett handler om å gjøre egne analyser, og stenge alt annet ute. Og så tradingen, som handler om å vite hvordan du plasserer kjøps- og salgsordrer, uten å tenke på hva megleren måtte mene», forteller Mohn i boken.

«Jeg leser aldri analyser fra meglerhusene. Aksjemeglere får ikke ringe meg, de må tekste», forteller han.

Mye på kasino

Men så har han også hatt aksjer i fingrene siden han var liten kjuagutt, kommer det frem i boken. Som niåring skal han ha fått sin første aksjepost på 50 aksjer i Bergen Bank, senere innlemmet i DNB.

Tippelag med barndomsvenner hjemme i Fana ble til intense analyser av fotballag og tippesystemer.

«Jeg gikk mye på kasino for å lære om teorien bak odds», forteller Mohn, om tiden hos Schlumberger i USA.

Men den voldsomme aksjeinteressen ble ifølge boken utviklet under studieoppholdet i Egham, Surrey, like utenfor London. Under middagspausene var Mohn nærmest ikke til å se.

«Pausen var jo akkurat da aksjemarkedet i USA åpnet. Jeg skulle trade».