BÆRBARE DATAMASKINER frister. De er kompakte, sammenleggbare, lette å ta med seg — og ikke minst tar de betydelig mindre plass. Med dagens kvadratmeterpriser er det ingen grunn kaste bort dyrebart boareal med en kasse full av elektronikk som man like gjerne kunne samlet i en flat, liten eske. Selv om bærbare maskiner fremdeles ligger litt bak det råeste man kan oppdrive i en større kasse, er det stadig flere som ønsker en mindre dominerende pc. Her er et par ting du bør ha klart for deg før du handler.

STØRRELSEN ER som regel den beste grunnen til å velge en bærbar, men også her er det forskjeller. Først og fremst på skjermen, som strekker seg fra 12.1-17 tommer, men også i vekt.

Store skjermer er fornøyelige å se på, men ofte tunge å bære. Skal du ha med deg maskinen mye, for eksempel på jobb eller i studiesammenheng, blir vekten vesentlig. Om du derimot er på jakt etter en sammenleggbar pc, hovedsakelig for å kunne rydde den bort enkelt, er det mer fornuftig å se på de større skjermene. Normalstørrelsen på 15.4 tommer er et kompromiss mellom flyttbarhet og lesbarhet. Bruker du ofte flere programmer samtidig, kan en widescreen-skjerm gi deg muligheten til å ha flere vinduer ved siden av hverandre.

Sjekk også tykkelsen på maskinen.

NÅR DET GJELDER ytelse, er de aller fleste datamaskiner kapable til enklere oppgaver. Surfing, skriving og e-post, pluss litt videotitting, er absolutt mulig også på de fleste bærbare pc-er. Men med nytt Windows på trappene og programmer som stadig øker systemkravene, går det sent om man velger minimumskonfigurasjonen. Litt fremsyn gjør at det kan lønne seg å ikke velge de alle billigste maskinene. De nyeste prosessortypene har doble kjerner, som i praksis betyr at man får to prosessorer i en. Det kan også være smart å sørge for arbeidsminne (såkalt RAM) på én gigabyte, da dette har mye å si for hvor godt programmene fungerer. En tokjerneprosessor og én gigabyte arbeidsminne burde holde for de fleste, men det er ikke dermed sagt at maskinen blir egnet for spill.

SPILL ER den pc-bruken som sluker mest ytelse - og som bærbare maskiner dermed er minst egnet for. Det er ikke umulig, men det koster, og det blir ikke like bra som med stasjonær pc. Dersom en likevel skal ha håp om å kjøre spill på maskinen blir grafikkløsningen vesentlig. Her gjelder grafikkminne-mengde, men også modellnummer. En god tommelregel i pc-jungelen er at jo høyere modellnummer, dess bedre grafikk. Husk bare at dette er en batterisluker, og i tillegg kan øke støyen.

En annen av de foreløpige forskjellene på stasjonære og bærbare datamaskiner, er lagringsplass. Generelt sett er lagringsplassen på en bærbar betydelig mindre enn i en stasjonær. Har du behov for mye lagringsplass kan det fort lønne seg å satse på ekstern lagring, og heller fylle på med ekstra eksterne disker når behovet melder seg. Harddiskene i bærbare pc-er er svært ofte trege. For harddisker er ytelsen oppgitt omtrent som vaskemaskiner, i runder per minutt. Dette er ikke nødvendigvis bare negativt, for både støy og batteribruk blir verre dersom disken spinner fortere. I tillegg vil også dette føre til økt varmeutvikling i maskinen. Ikke bra eller behagelig dersom du har den på fanget.

I TILLEGG TIL DE store avgjørelsene på ytelse og størrelse, er det lurt å gjøre seg opp en mening om et par ting til. Hvilke tilkoblingsmuligheter trenger du? Bruker du blåtann og mobiltelefon, eller er ingenting slikt nødvendig? Noen pc-er kan enkelt kobles til tv og vise filmer. De aller fleste maskinene har innebygd nettverk, både trådløst og vanlig, men det kan være verdt å sjekke det på de rimeligste maskinene.

Det kan også være verdt å undersøke batteriet. Generelt sett holder flere celler mer strøm enn få, men selve pc-en og bruken har stor innvirkning på kapasiteten. Jo større batteri, jo høyere vekt, så om det er viktig, må det prioriteres.