Les også:

Brasil, Russland, India og Kina er verdens raskest voksende økonomier og går under betegnelsen BRIC-landene. I natt norsk tid avholdt de toppmøte i Sanya i Kina der også Sør-Afrika ble inkludert i fellesskapet.

Verdens raskest voksende økonomier krever mer innflytelse fordi deres vekst har svært stor betydning for den totale globale veksten, som også USA og Europa er avhengig av.

Vokser mer enn vesten

De fem landene krever at ledelsen av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) må endres slik at den bedre reflekterer hvordan verdensøkonomien har endret seg.

— Vi vil insistere på at ledelsen i IMF og Verdensbanken ikke kan baseres på en systematisk rotasjon mellom USA og Europa, mens de andre landene er ekskludert. Det er ingen grunn til at det skal være slik, sier Brasils president Dilma Rouseff til Bloomberg.

IMF innførte noen endringer i november 2010 for at stemmegivningen skulle være mer i tråd med landenes innflytelse i verdensøkonomien. Dermed har de fremvoksende landene fått noe mer stemmevekt enn de hadde, på bekostning av europeiske land. Men BRIC-landene mener systemet likevel langt fra representerer deres innflytelsen på økonomien i verden.

Det er BRIC-landene som kan vise til solid økonomisk vekst, mens Europa og USA fortsatt sliter med ettervirkningene av finanskrisen.

Kina er nå verdens nest største økonomi etter USA etter tre tiår med en gjennomsnittlig vekst på ti prosent. Indias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 8,2 prosent i fjerde kvartal av 2010, Brasils økte med 5 prosent, Russland med 4,5 og Sør-Afrika med 3,8 prosent.

Til sammenligning økte Norges BNP med 2,2 prosent i løpet av 2010, viser tall fra SSB. BNP i USA økte med 2,8 prosent i de tre siste månedene i fjor og snittet blant eurolandene var på to prosent vekst.

Vil utfordre dollaren

Nå tar BRIC-landene til orde for å etablere et internasjonalt system for valutareserve for å «skape stabilitet og sikkerhet», som de skriver i uttalelsen fra møtet.

Lederne fra Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika mener finanskrisen har vist at dagens system, basert på dollar, ikke er tilstrekkelig.

De fem landene er bekymret for dollarens fremtid på lang sikt på grunn av USAs store handels- og budsjettunderskudd.

Bankene i de fem landene er enige om å etablere gjensidige kredittordninger basert på sine valutaer, ikke dollaren.

Kina vil også tilby flere milliarder lån til de andre såkalte BRICS-landene. Lånene gis i den kinesiske valutaen yuan, i håp om å redusere dollarens betydning.

Til sammen vil lånene kunne tilsvare drøyt 8 milliarder kroner, opplyste banken torsdag. De vil i hovedsak gå til store prosjekter knyttet til olje, naturgass og infrastruktur.

Problemer med Kinas valuta

Landene gikk imidlertid ikke inn på problemene med den kinesiske valutaen, som USA og Europa lenge har vært sterkt kritiske til, fordi kursen ikke er fri, men styrt av myndighetene.

IMF har i dag en valutareserve bestående av dollar, euro, japanske yen og britiske pund. BRIC-landene mener denne «kurven» av valutaer bør utvides for å reflektere den globale økonomien bedre.

Men fordi kinesiske myndigheter styrer sin valutakurs er det problematisk å inkludere den, noe som ellers ville være naturlig med tanke på at Kina er verdens nest største økonomi.

— Det er et behov for et bredere fundament for det internasjonale pengesystemet. En slik valutakurv er et nyttig instrument, men vi har ikke oppnådd enstemmighet med tanke på om den kinesiske valutaen kan bli inkludert i dette nå, sier en anonym kilde fra BRIC-konferansen til nyhetsbyrået Reuters.

Kinas betydning for verdensøkonomien viser seg også gjennom at de har etablert seg som storeier av europeiske statsobligasjoner. De eier nå 25 milliarder euro av Spanias gjeld og statsminister Jose Zapatero hyllet tidligere denne uken kinesernes rolle i å stabilisere den finansielle krisen i landet.

Les også: