— Det begynner å bli ganske grusomt her, slår Tom Erik Abildgaard fast fra bossrommet til studentboligene på Fantoft.

Han er sommervikar i Studentsamskipnaden i Bergens driftsenhet.

I helgen har han hatt sitt svare strev med å fylle opp sorte bossekker med boss som ikke får plass studentboligenes to kontainere.

— Vi har vanligvis tre bosstømminger i uken, men nå er det halvannen uke siden sist. Bare i helgen fikk vi inn boss til hundre store sekker, sier Abildgaard.

Over tusen studenter holder til på Fantoft. Abildgaard frykter det bare vil gå et par dager før de ikke har kapasitet til å ta i mot mer boss.

— Hvis ikke streiken er ferdig snart, blir det stappfullt her inne. Det går nok ikke lang tid før rottene kommer, mener han.

Bosspannene gaper

En femtedel av de 230.000 husholdningene i bergensområdet går nå inn i sin tredje uke uten bosstømming. Det begynner å merkes i bybildet.

— Bosspannene står å gaper. Spesielt begynner det å se ille ut i de sentrumsnære gatene hvor det bor studenter. Mange steder er det for få beholdere fra før, og nå begynner mange å bli virkelig fortvilte, sier kommunikasjonssjef Mette Nygård Havre i BIR.

Selv tok hun bilder av tilstandene i Øvre Sandviksvei på vei til jobb i dag tidlig.

— Folk har forlengst begynt å plassere bossposene ved siden av spannet. Det tar nok ikke lang tid før det begynner å flyte over, sier Havre.

Et estetisk problem

Tirsdag vil årets streik ha vart i 13 dager, like lenge som bosstreiken i 2010. Likevel mener Havre at tilstandene ikke er like ill nå som for to år siden.

— Det virker som at folk er blitt flinkere til å kildesortere og fryse ned avfall som lukter. I tillegg er gjenvinningstasjonene åpne nå, i motsetning til forrige streik, sier hun.

— Men denne uken vil vi nok virkelig merke at vi har nådd en smertegrense, legger Havre til.

Øystein Søbstad, smittevernoverlege i Bergen, sier imidlertid at det ennå er et stykke igjen til bosstreiken begynner å gå ut over liv og helse.

— Foreløpig er nok bosset mer et estetisk problem enn et hygiene- og smitteproblem, sier han.

Rotter roter i bosset

Både Helseetaten og Mattilsynet følger situasjonen boss-situasjonen i Bergen fortløpende. Frykten er at rotter og fugler skal spre sykdommer de bærer på til mennesker via flytende boss.

— Bosset i seg selv er ikke smittefarlig. Problemene oppstår når dyrene begynner å rote i bosset, fordi det da oppstor flere kontaktpunkter mellom dyr og mennesker, sier Søbstad.

Han nevner salmonella og harepest som sykdommer fugler og gnagere kan dra med seg gjennom kontakt med boss.

God hygiene holder

Harepest manifisterer seg på menneskekroppen ved store byller, og kan vekke ubehagelige assosisasjoner til en annen rottebåren pestsykdom fra svunne tider.

— Hadde vi levd under koleraperioden for 150 år siden, hadde jeg nok vært litt mer bekymret. Så lenge folk ikke graver i bosset, og har en normal god personlig hygiene, så skal det mye til for å bli smittet gjennom bosset, sier smittevernoverlegen.

BIRs kommunikasjonssjef håper på en snarlig løsning på arbeidskonflikten.

— Det er vår, festspill og turistsesong. Det er synd at dette er det Bergen som vi viser frem til de besøkende, sier Havre.

SNUBLER I BOSS: Det er ikke hyggelig å komme ut av denne døren, her flyter det.
MARITA AAREKOL