- Her skal det ikke være mulig å gå uten hørselvern, egentlig. Vi pleier å si at vi stenger bare ned på julaften og dommedag. Vel, nå er det dommedag.

Fagforeningsleder Bjørn Arild Hansen og de øvrige 260 ansatte ved den 129 år gamle Peterson-fabrikken i Moss er ikke vant til stillhet på arbeidsplassen.

Bedriften har slitt i flere år, men ny, pengesterk eier kom til i mars. Det ga nytt fremtidshåp. Onsdag i forrige uke ble de ansatte samlet til allmøte. Noen trodde de skulle få presentert den nye eierens planer for driften. I stedet ble de møtt av et konkursbo, og kom ut med oppsigelsen i hånden.

Peterson følger etter Rena Karton, Union i Skien og Follum på Ringerike. Treforedling og papirindustri er i ferd med å forsvinne fra det norske næringskartet.

Tunge dager

Produksjonen i Moss ble stanset fredag morgen, og anlegget vaskes nå ned. Den siste papirrullen – fortsatt varm – ligger ennå ved enden av Papirmaskin 4 og 5.

- 96-97 prosent av produktet sendes til utlandet. Unnskyld, ble sendt til utlandet.

Konkursen er så fersk at fagforeningslederen fortsatt snakker i nåtid.

- Vi har levd i krise så lenge at vi er litt fartsblinde. Det har alltid kommet en løsning i siste liten. Konkursen kom ikke som lyn fra klar himmel, men det var et sjokk og det var tungt, sier han.

Uten håp

Det jobbes fortsatt iherdig med å få inn nye eiere, men håpet svinner med tiden. Hansen er skeptisk.

Skepsisen deles av fabrikksjef Leif Johansen.

- Jeg har hatt håp hele tiden, helt frem til det siste. Men nå kan det være for sent, sier Johansen.

Lønnsomheten og vekstevnen varierer voldsomt i norsk industri. Aller dårligst går det i treforedlingsindustrien, med flere store nedleggelser de siste årene.

- Hvorfor er det så vanskelig å drive industri på fastlandet?

- Kostnadsnivået er veldig høyt og markedet er veldig vanskelig. Energi og trevirke, som utgjør størsteparten av våre kostnader, har vært veldig dyrt den siste tiden. Samtidig har finanskrise og eurokrise presset prisene på våre produkter, sier fabrikksjefen.

Går dårlig

I næringen «papir og papirprodukter» har samlet driftsresultat falt som en stein de siste årene. Fra en topp på pluss 2,2 milliarder kroner i 2001 falt det til et underskudd på knapt 2,3 milliarder kroner i 2009.

For 2010 og 2011 har Statistisk sentralbyrå (SSB) ennå ikke utarbeidet tall for driftsresultatet i papirproduksjon. Men det fins tall for papirproduksjon og trevare— og trelastindustrien samlet. Disse tallene tyder på at nedturen har fortsatt de to siste årene. Samlet drifts underskudd målt på denne måten var 2,5 milliarder kroner i 2010 og 3,4 milliarder kroner i fjor.

De siste fem årene har sysselsettingen i treindustrien og papirindustrien samlet falt fra rundt 23 000 til 19 000 personer.

- Lønnsnivået er i Norge mye høyere enn i våre naboland. Er også det noe av årsaken?

- Det har jo noe å si, men lønninger utgjør bare rundt 17 prosent av våre kostnader. Vår fabrikk har hatt færrest ansatte pr. produsert tonn papir, og det er ikke mye mer å gå på. En sterk norsk krone har nok hatt mer å si, sier fabrikksjef Johansen, som solgte det meste av papiret til priser gitt i utenlandsk valuta.

Regnet mot valutaene i industriens konkurrentland, har kronen styrket seg 6 prosent fra gjennomsnittet i 2009 til gjennomsnittet i 2011. Treforedlingsindustrien selger 80-90 prosent av produksjonen til utlandet.Den motsatte ytterligheten i industrien er i de som leverer til oljesektoren. Mye av dette ligger i den næringen SSB kaller «produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskin». Fra 2000 til 2011 økte samlet driftsresultat fra 3,3 milliarder kroner til 13,6 milliarder kroner.

Økningen skyldes trolig både økt lønnsomhet og at næringen er blitt større. Antall sysselsatte økte fra 56 000 personer i 2000 til 65 000 personer i fjor. Det betyr at driftsresultatet har økt mye mer enn sysselsettingen.

I Moss er mange av de ansatte allerede på jobbjakt.

- Vi fikk henvendelser både torsdag og fredag fra bedrifter som var interesserte i å ansette folk. Noen er i jobbintervjuer allerede, sier fagforeningsleder Hansen.

Må selge mer tømmer i utlandet

- Peterson i Moss har vært en stor kjøper av trevirke. Nedleggelsen får umiddelbart konsekvenser for oss, sier adm. direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund.

I form av tømmer og flis fra sagbruk sto Peterson for rundt 10 prosent av industrimarkedet for norske skogeiere.

Sammen med nylig nedlagte Norske Skog Follum på Ringerike har i alt 15 prosent av industrimarkedet blitt borte i løpet av noen måneder. Nedleggelsen rammer dermed også norske sagbruk hardt.

- Vi må se oss om etter nye kjøpere i utlandet. Særlig i Sverige og Tyskland er aktuelle land. Det ser ut som om det er muligheter for at vi klarer å opprettholde volumet vi leverer, sier Kvaal.

Treforedlingsbedriften Södra Cell på Tofte skal slutte å importere eukalyptus­tømmer. Det kan bedre avsetningsmulighetene for norsk tømmer.

Importen til Tofte tilsvarer omtrent halvparten av etterspørselen som faller bort i Moss.

Styres av markedene

Kvaal sier prisene norsk skogeiere får for tømmer og annet trevirke styres av markedene i landene rundt Østersjøen. Dette er i stor grad er et felles marked.

- Tømmeret fra Vestlandet må på båt uansett. Om det går til området rundt Oslofjorden eller til Tyskland betyr noe på kostnadssiden, men ikke veldig mye. Kronekursen er viktigere, sier han.

Skogen knytter Norge og Sverige sammen.

- I Sverige ligger det både skog og store treforedlingsbedrifter rett over grensen. Dette gjør at markedet for tømmer i de to landene er nært knyttet til hverandre. Vi selger trevirke til svenskene, samtidig som norske treforedlingsbedrifter importerer trevirke fra Sverige. Men Kvaal vil helst selge tømmeret i Norge.

- Tømmer er kostbart å transportere, og det er gjennom foredling verdiene skapes, sier han.