Et resultat i disse forhandlingene blir ansett for å være avgjørende for å komme videre i arbeidet med å redde eurosamarbeidet og hindre at Hellas går «konkurs».

Uten en forhandlingsløsning blir Hellas på ny hovedagendaen når stats— og regjeringssjefene i EU møtes mandag.

- Det ville utvilsomt vært positivt om det kom en løsning på plass i løpet av helgen, men vi har en situasjon der man prøver å få noen til å akseptere et tap på to tredjedeler av pengene sine. Hvis en slik løsning kommer på plass, så det er det godt gjort, sier kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbarn First Securities til Aftenposten.no.

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbarn First Securities.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Strid om renten

Tautrekkingen står om hvilken rente Hellas’ skal betale til private långivere når gammel gjeld blir halvert og omgjort til nye langsiktige lån.

Eurolandenes finansministre avviste tidligere denne uken rentekravet fra de private långiverne. Bankene og forsikringsselskapene krever en rente på 4 prosent på nye statslån.

EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) støtter Hellas’ som hevder landet ikke er i stand til å betale en høyere gjennomsnittlig rente enn 3,5 prosent.

— Det er mange som har forsøkt å late som om situasjonen er annerledes, men Hellas er i realiteten konkurs og har vært det i flere år. De har et gjeldsnivå de aldri vil kunne betale tilbake, og det vil være umulig å spare seg ut av problemene. Da må man redusere gjelden, men det sentrale spørsmålet er nå hvilket rentenivå landet kan klare, sier Ringholm.

Sentralbanken presses

De private bankene øker presset for å få EU og Den europeiske sentralbanken (ESB) til å ta sin andel av en gresk gjeldssanering.

De får langt på vei støtte fra IMF som mener ESB og andre EU-organer må bidra mer for å lette gjeldsbyrden for Hellas.

IMF avviste i går meldinger i mediene om at IMF-sjefen Christine Lagarde skal ha krevd at ESB frivillig må avskrive deler av sine lån til Hellas.

Styret i ESB har til nå avvist å ta tap på lån til Hellas. Men flere nasjonale sentralbanker i de 17 eurolandene i EU skal være innstilt på at også ESB må bidra til en gjeldssanering, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Vi mener tap er uunngåelig, sier en ikke navngitt kilde.

Mener land bør ta tap

Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker mener at ikke bare private kreditorer og den europeiske sentralbanken skal ta tap, men også land som har lånt ut penger til Hellas.

– Hvis Hellas' viser evne til å betjene gjelden, og det er en samlet avtale med privat sektor, så må også offentlig sektor spørre seg selv om den ikke skal bidra med hjelp, sier Juncker til den østerrikske avisen Der Standard.Han innrømmer også at Hellas vil kunne få problemer med å nå målet om at gjelden skal reduseres til 120 prosent av BNP innen 2020, og at det derfor er nødvendig at bankene gir en bedre rente på fremtidig gresk gjeld, sier han til den østerrikske avisa Standard, melder NTB.

Kravliste

Denne uken har det også kommet en liste fra de tre aktørene med tiltak som Hellas må gjennomføre. Øverst på listen står kravet om at revidert budsjett for 2012 må vedtas med større kutt for å få kontroll over budsjettunderskuddet.

Hellas bes også om å foreta store kutt innen forsvar og helse, i tillegg til at offentlige instanser som man mener er unødvendige, legges ned.EU og IMF forsøker også å presse grekerne til å gjennomføre en meget forsinket pensjonsreform, samt sørge for at kun én av fem statsansatte som slutter i jobben, blir erstattet, skriver NTB.

I tillegg ønsker man nye lover som fjerner restriksjoner på hvor mange som får lisenser, som blant annet advokater og farmasøyter.