For huset sitt i Sandviken får Roy Strøm nå ekstrautgifter på til sammen 16.000 kroner. Han legger ikke skjul på at han bor i et trivelig hus i et populært strøk, men mener det er drøyt at han skal bli skattlagt som om det er et palass.

Den største utgiften er den nye eiendomsskatten. For familiens vedkommende blir den på 14.000 kroner. Huset har fått en likningsverdi på 6,1 millioner kroner. Endringen er stor sammenlignet med sist gang kommunen krevde inn skatten. Strøm har funnet frem regningen fra 2010. Da var årsbeløpet på 510 kroner.

Ekstra avgifter

På toppen av den kraftige skatteøkningen kommer nye høyere vann— og avløpsgebyrer. For noen uker siden kom det nemlig et brev med beskjed om at avgiften heretter skal betales på grunnlag av bruksareal, ikke boligareal. Og vips, så var arealet på det gamle bergenshuset skrudd opp fra 140 kvadratmeter til 218 kvadratmeter.

Med det gikk avgiften opp fra 8.000 til 10.000 kroner.

— Jeg vet ikke hva som har skjedd, sier Strøm, som ikke uten videre har tenkt å slå seg til ro med kommunens arealberegning.

Dung Tran er avdelingsleder i Vann- og avløpsetaten til kommunen. Han sier kommunen er i ferd med å gjennomgå alle abonnentene i systemene deres. Grunnlaget for samtlige skal være bruksareal. De kundene som kommuinen mener står registrert med feil bruksareal får dette endret.

— Endringene gjelder både for bygninger med for stort areal og med for lite areal registrert.

Ifølge ham kommer det ikke til å føre til økte inntekter for kommunen.

Feil beregninger

Ikke alle er enige i endringene fra kommunen. Et stykke nedenfor Strøms hus i Sandviken bor Bjørgvin H. Gunnarsson. Også han i et gammelt bergenshus.

I vinter fikk han brev om at arealet på det lille toetasjes huset ikke lenger var 93 kvadratmeter. Etter kommunens beregning var det 168 kvadratmeter.

— Jeg er arkitekt og så med en gang at dette ble helt feil. Tenk hvis jeg var en gammel dame, da hadde jeg helt sikkert funnet meg i beregningen fra kommunens fagfolk, sier han.

Gunnarsson tok ganske enkelt kontakt med vann- og avløpsetaten og informerte om at korrekt bruksareal er 103 kvadrat.

— Tomten er 70 kvadrat. På den står et lite toetasjes hus. Det sier seg selv at huset ikke er 168 kvadrat, sier han.

Kommunen korrigerte så avgiftsgrunnlaget til 103 kvadrat og kuttet dermed påslaget med 2000 kroner i året.

Eiendomsskatten slipper han ikke unna og den lyder altså på 5500 kroner og er basert på at huset har en verdi på 2,8 millioner kroner.

Gunnarsson liker dårlig å betale eiendomsskatt, når det han gjør er å ta vare på en bit av byens kulturarv.

— Et gammelt bergenshus må vedlikeholdes og det koster mye. Etter min mening blir det feil å kreve inn eiendomsskatt for et hus der vi bor og ikke har annet enn utgifter med, sier han.

- Bergenserne forstår

Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) viser til de store investeringene som skjer på skolefeltet og innenfor området helse- og sosial når han forklarer den økte skattleggingen av innbyggerne.

— Det skal investeres milliardbeløp i årene som kommer, og får å få til det løftet har man vært nødt til å innføre eiendomsskatten.

— Nærmer det seg en maksgrense?

— Jeg tror bergenserne har forståelse for at dette er nødvendig. Slik jeg ser det er taket på eiendomsskatten nådd med det vi har innført nå.