Meldingen som statsminister Julia Gillard la fram søndag, vil bli det mest omfattende avgifts— og kvotesystemet for CO2 utenfor Europa dersom det innføres som planlagt over de neste årene.

I første omgang er det de verste utslippssynderne i den australske industrien som må betale.

Avgift- og kvotesystem

Kullgruvene, stål- og aluminiumsprodusentene skal fra neste år betale en avgift på 23 australske dollar, tilsvarende 134 norske kroner, per tonn CO2.

Tre år senere skal landet gå over til et kvotehandelssystem tilsvarende det europeiske.

Målet er en utslippsreduksjon på 159 millioner tonn CO2 innen 2020. Utslippsnivået skal dermed reduseres med 5 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 2000.

Planen kommer til å koste myndighetene over 4,4 milliarder australske dollar, omtrent 25 milliarder norske kroner, å innføre når kompensasjon til husholdninger og industri tas med i beregningen. Hvor mye den vil koste industrien, er ikke beregnet.

Skattekutt

Planen er langt ifra ukontroversiell i Australia, som har de høyeste CO2-utslippene per innbygger blant de rike landene i verden. Landets energiforsyning avhenger sterkt av kulldrevne kraftverk, og mange forbrukere og velgere har snudd ryggen til Gillards parti i frykt for at den nye klimapolitikken vil medføre økte strømpriser.

Gillard legger fram den omstridte klimameldingen midt i en periode der oppslutningen hennes er lavere enn noen gang etter valget.

Derfor frister regjeringen nå også med skattekutt til lav og mellominntektsfamilier, som statsministeren sier ikke skal betale regningen for den forurensende industrien.

Lover hjelp

Gillards mindretallsregjering får støtte til forslaget fra De grønne i nasjonalforsamlingen, og klimameldingen er dermed ventet å passere. Men i 2013 er det igjen valg i Australia, og den konservative opposisjonen vil trolig gå sammen med næringslivsaktører for å skape motstand mot klimaplanen.

Gillard lover på sin side at regjeringen skal bruke mye penger på å hjelpe de skitneste delene av industrien å beholde sine ansatte.

De mest utslippsintensive delene av industrien vil også få opp imot 95 prosent av sine kostnader dekket i overgangen til kvotesystemet, i form av gratis tillatelser. Mindre konkurranseutsatte næringer vil få rundt 66 prosent av kostnadene dekket. Den voksende naturgassnæringen får 50 prosent i form av gratistillatelser.

Regjeringen lover også å erstatte noen av de skitneste kullkraftstasjonene med gasskraftverk innen 2020, samtidig som kullgruveselskapene skal få finansiell støtte til tiltak som hjelper dem med å legge om driften.