På Sund asylmottak i Klokkarvik bor Moges Mulugeta Amharay (52). Det er aktivitetsdag på Sund da BT besøker mottaket. Beboerne er samlet i fellesarealene, som holder en enkelt standard, med to sofagrupper og et biljardbord. Sund mottak huser i overkant av 120 beboere og drives av Hero Norge.

— Renholdet har vi selv ansvar for, men vi blir tett fulgt opp av de ansatte. Systemet er helt avhengig av at de er til stede, sier Mulugeta.25. juli skrev BT om Arna mottakssenter, som også drives av Hero Norge. Beboerne fortvilte over skitne, slitte og overbelastede fellesrom, og Bergen kommune kalte forholdene uverdige. Også Utlendingsdirektoratet (UDI) og Hero Norge mente at situasjonen ikke var holdbar.

14,7 millioner i utbytte

Hero Norge driver i dag 30 mottak, og starter to nye i august. Det gjør selskapet til den klart største private mottaksoperatøren i Norge. I 2012 mottok selskapet i underkant av en halv milliard kroner av UDI for driften, inkludert husleie. Selskapet hadde et overskudd på over 20 millioner kroner i fjor, og eierne har de tre siste årene tatt ut et årlig utbytte på 14,7 millioner kroner.

I 1990 var kun 12,5 prosent av mottaksoperatørene private. I fjor var andelen økt til hele 76,8 prosent. De fire største private aktørene er Hero Norge med hovedkontor i Stavanger, Link i Kristiansand, Lopex Mottak på Voss og Norsk Mottaksdrift på Lillehammer (se grafikk). Til sammen hadde disse selskapene et samlet resultat før skatt på nesten 50 millioner kroner i fjor.

- Må ta mindre utbytte

— At private mottaksoperatører tjener penger, ligger i naturen til dagens system, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap).

— Skal vi ha private aktører, må de kunne ta ut noe utbytte, sier han.

— Det som var helt uakseptabelt i Arna, var at Hero drev mottaket på en slik måte. Da må heller utbyttet de tar ut, bli mindre. De må jo bruke penger på at forholdene skal oppfylle kravene. De kan ikke ha den type forhold som ble avdekket i Arna, for at de skal tjene mer penger, sier statssekretæren.

Frem til slutten av 1980-tallet var det kun norske kommuner som drev asylmottak. I 1988 ble loven endret, og private og frivillige aktører slapp til for å håndtere en voksende asylstrøm. Siden den gang har private selskaper i stor grad utkonkurrert kommuner og frivillige organisasjoner i de åpne anbudsrundene om å drive mottak.

- Ingen sammenheng

Ronald Tuft, teknisk sjef, medeier i og grunnlegger av Hero Norge, sier han ikke ser noen forbindelse mellom forholdene på Arna mottak og Hero Norges økonomiske situasjon.

— Det har ingen sammenheng med at det skjer en rutinesvikt i Arna. Det er ikke sånn at vi planlegger at det skal se sånn ut, sier Tuft.

— Beboerne har selv plikt til å rengjøre sitt boområde. En god del asylsøkere blir dessverre boende ganske lenge i mottak og da er det viktig å opprettholde en så normal bosituasjon som mulig. I dette inngår blant annet at man tar ansvar for sin egen bosituasjon og holder det rent og ordentlig rundt seg, sier Tor Brekke, assisterende direktør i Hero Norge.

— Vi erkjenner at det har vært en svikt i oppfølging av renholdsrutiner på Arna. Mottaket har nok ressurser til å følge opp at renholdet er forsvarlig. De forhold som er avdekket representerer ikke vanlig standard, verken på Arna eller ved andre mottak, sier direktøren,

- En risikofylt bransje

Daglig leder i Link, Hallstein Saunes, sier at asylmottak "bør drives som all annen økonomisk virksomhet".

— Det vil være uforsvarlig å styre en virksomhet i null. Hvem skal da betale underskuddet om noe uventet inntreffer? Drift av asylmottak er en virksomhet der det uventede skjer hele tiden, sier Saunes.

Per Erik Lykstad, som er eier og daglig leder i Norsk Mottaksdrift, peker på at de opererer i et marked med svært høy risiko.

— Virksomheten er styrt av asylstrømmen, og må kjapt kunne bygges opp og ned, sier Lykstad.

— Men deres selskap har hatt høy lønnsomhet i årevis?

— Ja. Det må legges til at det er en del ubehageligheter med denne bransjen. Du får mye kjeft og motstand, fra innvandringsmotstandere, høyreekstreme grupperinger og kommuner der vi prøver å etablere oss. Hadde vi ikke tjent de pengene vi gjør, hadde vi ikke lagt ned så mye arbeid heller.