Arne Nerjordet (t.v.) og Carlos Zachrison var nylig i Washington DC for å signere rundt 20 av de 500.000 strikkebøkene de har solgt på verdensbasis. Men pengene har de ikke noe særlig forhold til.
Økonomi

Arne & Carlos gjør millionsuksess med teknogarn

WASHINGTON D.C. (Aftenposten): Etter først å ha tatt moteverdenen med storm med norsk strikk, har nordmannen Arne og svenskspanske Carlos solgt 500.000 strikkebøker.

Arne & Carlos signerte nettopp en langsiktig avtale med verdens største garnprodusent Coats. Fire tonn av garnet ble solgt før det kom i butikken.

I en butikk i bydelen Georgetown i Washington DC sitter to Valdres-baserte menn og strikker og signerer bøker. Rommet er fullt av garn i alle farger. Kvinner (og noen få menn) som har kommet for å møte sine strikkestjerner.

Én av dem er Catherine Newcombe.

— Jeg er halvt norsk, sier hun ekstatisk, akkurat slik hvite amerikanere pleier når de forteller om sine europeiske forfedre i møtet med folk fra østsiden av Nord-Atlanteren.

— Min mormor lærte meg å strikke, og jeg synes det er gøy å holde tradisjonen i live, forteller Newcombe.

Ordet «mormor» uttales på gebrokkent norsk.

- Det er fantastisk hvordan Arne & Carlos bringer tradisjonene inn i dagens moderne liv, og det er veldig interessant at de gjør sånn suksess, sier hun før hun haster ut av butikken.

I løpet av halvtimen Aftenposten tilbringer i garnbutikken, signeres rundt 20 bøker av Arne Nerjordet (51) fra Gausdal og hans svenskspanske makker, Carlos Zachrison (44).

Norsk strikk, men ikke i Norge

Kvelden i forveien, i en dyp sofa på kontoret til Norges USA-ambassadør Kåre Aas, forteller strikkeguruene sin historie. Den starter i 1999, da designlærer Arne møtte statsviter Carlos i Oslo. Fremfor jobber i Asia valgte de en nedlagt jernbanestasjon i Valdres. Der begynte de med design av klær.

Men mens alle fremadstormende moteikoner forsøkte å se ut som de kom fra Italia og Frankrike, vendte Arne og Carlos seg mot norske strikketradisjoner. Det viste seg å være en klok beslutning.

— Det gikk rett hjem i alle motebutikker rundt om i verden. Unntatt i Norge. Det tok fire år før norsk strikk kom til Norge, sier Arne Nerjordet.

— Men vi er ikke fornærmet for det, sier Carlos Zachrison.

Julekulene

På høyden av suksessen, gikk Arne & Carlos-designede julekuler – håndstrikket i Peru – for 100 dollar pr. stykk i motebutikker i Paris. Dermed hadde de fått nok.

- I 2009 følte vi at moteverdenen ikke representerte den tiden vi lever i i dag. Moteverdenen handlet om å konsumere, og skifte ut alt to ganger i året. Med situasjonen i verden nå, mente vi man burde tenke på det som går sakte. Ikke fast fashion, men slow living, forklarer Carlos Zachrison.

— Vi hadde også problemer med prisen varene våre fikk i butikkene. Det var en provokasjon! Hvis vi skulle fortsette med kolleksjoner, måtte vi ha flyttet vår produksjon fra Peru til Kina, India eller Bangladesh, fordi motehusene presset prisene hele tiden, sier Arne Nerjordet.

- De fleste som hadde skapt en slik suksess ville vel vært sjeleglad, og heller smidd mens jernet var varmt?

— Vi var glade i en periode. Vi gjorde en kolleksjon for Commes des Garçons (japansk motehus med omsetning på 1,5 milliarder kroner i året, red.anm.), og flere motehus. Men vi følte det var feil. Så skjedde det noe med de store varemagasinene, som Bloomingdale’s, som plutselig så ut som loppemarkeder fordi folk ikke kjøpte noe lenger.

De hoppet av motesirkuset og kastet seg over bokskriving. I 2010 utga de en bok om strikking av julekuler.

— Det var den sære boken alle snakket om, sier Carlos.

— Det var nesten utenkelig å gjøre en så smal bok. Vanligvis når man lanserte slike bøker hadde de alt. Halvparten i forlaget trodde på den, den andre halvparten trodde ikke, legger Nerjordet til.

Les også:

Boksalg i 16 land

Første året solgte den 60.000 i Norge. Boken ble også lansert i USA. Deretter Tyskland, Frankrike, Nederland, England, Danmark, Sverige, Island, Finland, Spania, Italia, Estland, Russland, Sør-Korea og Japan.

— Jeg hadde egentlig trodd vi skulle ta en pause, for så å gå tilbake til moteverdenen og gjøre noe helt annet.

Jeg tror vi har ganske god teft for trender.

— Det kan virke sånn.

— Men vi visste ikke helt hvor trenden gikk i moteverdenen, sier Arne Nerjordet.

— Vi kunne ikke se enden av det. Men det vi så, var at med sosiale medier, fikk folk et økt behov for å møtes, ettersom alt skjer på Facebook. Nå har det blitt veldig stort og sosialt med garnbutikker som arrangerer strikkecaféer og kurs. Det gir folk anledning til å komme innom med garnet og strikketøyet og sette seg ned for å snakke med ekte mennesker. Det kan nok forklare deler av strikkebølgen, sier Zachrison.

— Det handler egentlig ikke om strikking, det er en livsstil som handler om å ta igjen tiden, sier Arne Nerjordet.

Tørker seg bak med Marius

Nå har de solgt rundt 500.000 eksemplarer av alle sine strikkebøker. Det norske opplaget utgjør omtrent en tredjedel.

— Japan har jo ikke noen egen strikketradisjon, de har vel knapt strikket siden krigen. Men når japanerne begynner med noe, gjør de det virkelig stort. Nå er vi på forsiden av det største strikkemagasinet der.

— I år har vi også gjort sykkel med strikking på. Vi synes det er morsomt, men får fryktelig mange tilbud. Det gjelder å velge, for vi kan ikke være Arne & Carlos for alle, sier Nerjordet.

Men nå har de blant annet valgt å være Arne & Carlos på vin, japanske perler, og for det ærverdige, britiske firmaet Coats, et av verdens største tekstilkonsern, etablert på 1750-tallet.

Arne & Carlos har designet Coats-garn med farger inspirert av gammel norsk strikk – og Edvard Munchs malerier. I løpet av november og desember solgte de fire tonn av garnet, selv om det ikke er å finne i butikkene før nå i februar. For hvert solgte nøste, og hver solgte bok, tikker det inn penger til Valdres-paret.

— Den første kolleksjonen gikk så bra at de allerede har bestilt en ny, før den første er kommet i butikkene. Så nå skal vi hjem og designe.

Les også:

Ferdig med strikkebøker

Tråden i garnet har ulike farger, slik at man ikke bruker ulike garn for å få mønsteret.

— Man strikker hvilken som helst sokk, så kommer mønsteret av seg selv. Det er ganske teknisk. Vi har bare designet mønsteret. Så er det tekniske fagfolk som har beregnet hvilke deler av tråden som skal være gul og rød og så videre.

- Hva gjør dere om tre år?

— Akkurat nå ser vi på andre områder innenfor hobbybransjen. Vi har ikke lyst til å si hva vi skal gjøre i neste bok, men det blir ikke en strikkebok. Nå er det jo strikkebøker over alt. Om tre år vet jeg ikke hva vi gjør, men jeg tipper at vi fortsatt jobber med design. Vi liker ikke å følge andre, vi liker å gå våre egne veier. Så nå når strikketrenden blir stor, og alle forlagene henger seg på, er det på tide å finne på noe annet.

- Du ser det med Marius-mønsteret som du kan tørke deg i rumpa med og lage mat med, det er overalt. Før eller senere går det i dass. Agenten vår i Japan skal lage en norsk utstilling nå, helt fri for Marius-mønster. Hun var drittlei det.

Les også:

Bildevisning

       Arne Nerjordet (t.v.) og Carlos Zachrison (t.h.) på boksignering i Washington DC.Arne Nerjordet i samtale med Catherine Newcombe.
Arne Nerjordet (t.v.) og Carlos Zachrison (t.h.) på boksignering i Washington DC.Arne Nerjordet i samtale med Catherine Newcombe.
Cark Alfred Dahl
Bildevisning

       Carlos Zachrison (t.v.) og Arne Nerjordet på mottagelse i den norske ambassaden i Washington DC. Her i samtale med to store "fans", Helen Brohl (t.v.) og Patricia Mutschler (t.h.).
Carlos Zachrison (t.v.) og Arne Nerjordet på mottagelse i den norske ambassaden i Washington DC. Her i samtale med to store "fans", Helen Brohl (t.v.) og Patricia Mutschler (t.h.).
Ingar Storfjell
widget-list