Historisk sett har fagorganiseringen bidratt til store skritt i retning av en jevnere og mer rettferdig fordeling av penger mellom arbeidsgivere, eiere og arbeidere. I prosessen for å utarbeide bedre arbeidsvilkår og lønn, har streik vært et godt og effektivt hjelpemiddel.

Når det er sagt, lurer jeg på hvor grensen til (u)rimelige kravene rundt arbeidsbetingelser går. Og om denne fagorganiseringen nå tjener lite som samfunnsoppbyggende.

Uforståelig sammenligning

Når ble det slik at offentlig ansatte ble så utrolig misfornøyde med arbeidsforholdene at de synes det er rett og rimelig å sammenligne seg med privat sektor, og da helst de med best vilkår?

Konkurranse og ”risktaking” er en mye større del av den private enn den offentlige sektoren, det er da også naturlig at arbeiderne innen det private har bedre lønn.

Sammenligningen mellom det offentlige og private blir for meg uforståelig da arbeideren med viten og vilje har valgt sin egen utdannelse og arbeidsplass enten det er i den ene eller den andre sektoren.

Mye vil ha mer! Offentlig ansatte ønsker like gode lønnsbetingelser som finnes i den private sektoren, samtidig som den tryggheten en arbeidsplass i det offentlige byr på skal bevares.

Tar vi en titt utover våre landegrenser og ser på de økonomiske uroligheten som utspiller seg i Europa, kan man gremmes over denne streiken.

Egoistisk

Jeg tør påstå at man som offentlig ansatt i Norge har relativt gode arbeidsbetingelser. Nei, alle kan ikke ha mest, det er faktisk ikke mulig.

Jeg synes ikke den egoismen fagorganisasjonene nå viser tjener arbeiderne og samfunnet vårt. Snarere vitner dagens streik om et maktmisbruk av store dimensjoner.

På nåværende tidspunkt har Norge økonomisk vekst, og denne veksten fører en sterkere krone. En for sterk krone kan føre til dårligere økonomiske tider internt i den norske næringen da dyre, norske eksportvarer blir lite attraktive. Det er på tide at vi stopper opp og fryser offentlige lønninger, slik at prisveksten stagnerer, og som muligens fører til en mer bærekraftig økonomi fremover. Hvis prisveksten stagnerer, er det heller ikke behov for bedre lønnsvilkårene. Ja, så kanskje det blir et litt større gap mellom offentlig og privat sektor. Men dagens gap mellom sektorene er kanskje unormalt lite hvis vi igjen sammenligner oss med naboland i Europa.

Har vi det ikke bra nok, kanskje?