«Alle» harryhandler

Det er vel knapt en eneste forbruker i Norge som har gått glipp av begrepet daværende landbruksminister Lars Sponheim (V) etablerte i 2002. Etter at han slo fast at det var «harry» å handle i Sverige, har harryhandel blitt et dagligdags ord.

De fleste er litt harry

I fjor handlet nordmenn for 11,5 milliarder kroner på dagsturer i utlandet, viser tall fra SSB. 10,8 av disse ble liggende igjen i Sverige.

Og nesten alle av oss kan stemples med Sponheims ti år gamle harrystempel, skal vi tro en fersk undersøkelse utført av Norstat på oppdrag fra Virke.

Den viser at 80 prosent av oss vært på handletur til nabolandene for å hamstre billig mat og alkohol.

- Dette er en bekreftelse på at grensehandel er veldig utbredt. Vi vet også at trafikken er økende – og vi sitter med det klare inntrykket av at flere husholdninger velger en svensk kjøpmann som hovedleverandør.

Undersøkelsene viser at det er tre typer lokkevarer som trekker folk: Mat, alkohol og tobakksprodukter, sier Thomas Angell, som er direktør for Handel i hovedorganisasjonen Virke.

Tjener stort på både norsk og svensk side

I påsken fikk landbruksminister Lars Peder Brekk kritikk for å ha handlet i en svensk nærbutikk skjærtorsdag, som er den viktigste utfartsdagen for nordmenn på jakt etter billig kjøtt, øl og tobakk i vårt naboland.

- Det er ikke forbrukerne som skal bebreides, men Stortinget og regjeringen, som settes rammene gjennom avgiftspolitikken og jordbruksoppgjørene. Dermed er det forstemmende at landbruksministeren, som er ansvarlig for de høye matprisene, selv drar på harryhandel, sier Angell.

- Men den norske dagligvarebransjen tjener jo enormt med penger – Norgesgruppen alene har jo betalt ut et utbytte på 1,2 milliarder kroner på tre år. Blir det ikke litt for lettvint å bare skylde på avgiftspolitikken?

- Grensehandelen utgjør 11,5 milliarder i året, og i forhold til dagligvarebransjen totalt (omsetning på 138,5 milliarder i 2010, journ. anm) er kanskje dette et marginalt problem. Men det slår veldig skjevt ut, og det er i stor grad nærbutikker i grensenære strøk som blir rammet. I tillegg påvirker det leverandørene til dagligvarebransjen, sier Angell.

Grensehandel i trengsel og sneglefart  

Skaper «norske» arbeidsplasser

Virke erkjenner likevel at grensehandelen også gir arbeidsplasser til mange nordmenn, som både investerer og arbeider i mange av de største kjøpesentrene i de svenske grenseområdene.

Eurocash er blant kjedene som gjør det svært bra. De fire varehusene eies av det norske selskapet Conceptor, der Vidar Lyhus er hovedeier. Lyhus hadde i fjor en formue på 73 millioner kroner.

-Vi har oppfordret våre medlemmer til å følge kjøpekraften til andre side av grensen. Det er mange nordmenn som investerer i butikker og kjøpesentre på den svenske siden av grensen, og det er mange nordmenn som jobber der. Så det bidrar selvsagt, sier Angell.

- Har du selv handlet på andre side av grensen?

- Jeg har en svensk svigerdatter, og når jeg først er der for å besøke henne hender det at jeg stopper for å kjøpe noen varer. Da innretter jeg meg på samme måte som vanlige forbrukere. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke tilhører den kategorien som bare drar for å handle.

Les også hvordan harryhandelen fortonte seg for 40 år siden.