Hovedstyret i Norges Bank begrunner rentekuttet med ny informasjon som bekrefter at verdensøkonomien er inne i den dypeste lavkonjunkturen i etterkrigstiden.

– Utviklingen har vært svakere enn ventet, men det er også enkelte tegn til lysning. For å dempe utslagene i norsk økonomi er det riktig å sette styringsrenten videre ned, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Rentekuttet onsdag er helt i tråd i tråd med den nye rentebanen som Norges Bank tegnet i mars, og den sjette rentenedsettelsen siden begynnelsen av oktober i fjor, da styringsrenten var på 5,75 prosent.

Bankene bør kunne følge opp med nye kutt i boligrentene, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Men sentralbanksjefen poengterer at det kan bli vanskeligere for bankene å følge med videre ned etter hvert som pengemarkedsrenten faller, og innskuddsrenten nærmer seg null.

Norges Bank har ikke funnet grunn til å signalisere endret rentebane; Fortsatt mener den at styringsrenten kan bli kuttet videre ned til 1 prosent, og at neste kutt mest sannsynlig kommer i august

Rentefall gir 30 mrd. å bruke

– Selv om lønnsveksten blir noe lavere i år enn noen av de foregående årene, vil rentenedgangen bidra til kraftig vekst i kjøpekraften. For husholdningene samlet vil disponibel realinntekt øke med mellom 4,5 og 5 prosent, sier seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets.

Til tross for finanskrisen betyr det at de fleste i Norge får bedre råd enn noen gang. Siden tusenårsskiftet har det ikke vært så høy vekst i kjøpekraften på et år, bortsett fra i 2007.

– Rentefallet gir uten tvil husholdningene et løft i disponibel innekt. Men dette er ulikt fordelt. For dem som har mye gjeld øker den kraftig, men for dem som er netto sparere er bildet mer blandet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

**Les også:

Fristet av Tom Ford-solbriller**

Øystein Olsen, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at når man tar hensyn til skatten vil rentenedgangen gi husholdningene samlet nærmere 30 milliarder kroner i økt disponibel realinntekt i 2009.

I gjennomsnitt betyr det en gavepakke på 13.000 – 14.000 kroner til hver norske husholdning fra sentralbanksjef Svein Gjedrem i år.

– En kraftig stimulans

– Dette er helt klart en kraftig stimulans. Sammen med lønnsveksten vil vi få en vekst i disponibel realinntekt som nærmer seg toppåret 2007, sier Olsen.

I 2007 var det relativt høye lønnstillegg kombinert med svært lav inflasjon som bidro mest til høy vekst i realinntekt. Med realinntekt her menes summen av lønnsinntekter, trygder og netto renteinntekter, minus skatt og justert for prisstigning. I 2008 ble prisveksten markert høyere, mens renten begynte å falle først helt på tampen av året.

– Sterk vekst i kjøpekraft minner ikke akkurat om en dyp krise?

– I Norge rammer krisen bare bestemte grupper. De fleste, som lever i skjermede sektorer, vil ikke merke den i særlig grad. Tvert imot. Deres utvikling vil bli meget god, illustrert ved renteutviklingen. Det skyldes at norsk økonomi er godt skodd til å stå imot det største tilbakeslaget internasjonalt siden 1930-tallet. Men deler av norsk økonomi rammes hardt, spesielt eksportnæringer og bygg og anlegg, sier Olsen.

Artikkelen fortsetter under grafikken...

Det meste går til sparing

Selv om folk flest får bedre råd enn noen gang, tror han ikke det slår tilsvarende ut i forbruket.– Stemningen rundt den situasjonen vi er inne i bremser nok både uteliv og annen etterspørsel mer enn i foregående år. Noe av denne virkningen ser vi allerede. Den private sparingen er også kommet ned på et så lavt nivå at tiden er inne for å konsolidere, spare mer og være litt mer edruelig i forbruket, sier Olsen.

Heller ikke Erik Bruce spår noen ny kjøpefest i Norge som følge av de gode inntektstallene.

– Målet med rentekuttene er å få fart på forbruket, og det er plass til en økning. Men i usikre tider sparer folk mer. De senere år har de også brukt mye penger på nye biler, flatskjermer og andre dyre gjenstander. Folk trenger ikke ny bil hvert år. Jeg tror derfor at husholdningene vil bruke mesteparten av inntektsveksten til sparing, sier Bruce.

Artikkelen fortsetter under grafikken...

– Dyrere boliger en fare

Også Harald Magnus Andreassen tror at mange vil spare mer når de nå får enda bedre råd.

– Men her er det store forskjeller. Renten betyr mye mer for dem som er netto låntakere enn dem som er netto sparere. For låntakerne vil den lave renten gi en stor etterspørselseffekt, sier Andreassen.

Han ser et faresignal i at utviklingen de siste månedene tyder på at gjeldsveksten til husholdningene igjen øker.

– Boligprisene øker også. Det er bra at boligmarkedet finner feste. Men det er ikke bra hvis vi på ny får en rask vekst i prisene kombinert med økt gjeld. Hvis det skulle skje, tror jeg Norges Bank i sin rentesetting vil forholde seg til gjeld og boligpriser på en annen måte enn forrige gang, sier han.

1000 mrd. i gjeld og inntekt

Bruce viser også til at grovt regnet er norske husholdningers disponible inntekt i år på 1000 milliarder kroner. Også netto gjeld er på rundt 1000 milliarder kroner. Siden størrelsene er like store, betyr det at for hvert prosentpoeng renten faller, stiger disponibel inntekt tilsvarende.

Før rentefallet begynte i fjor høst var styringsrenten 5,75 prosent. Ifølge Norges Banks egen prognose skal den ned i 1,0 prosent i annet halvår. Hvis Svein Gjedrems kutt får fullt ut gjennomslag i bankenes utlånsrenter, betyr det en inntektsvekst på 4,75 prosent brutto. Men staten skal som vanlig ha sitt. Tre tideler av gevinsten forsvinner i skatt.

Ifølge Aftenpostens blir par med yngste barn på fem år eller lavere bli årets vinnere. Beregningen, som er basert på tall fra SSB, viser at de vil få styrket sin familieøkonomi med 40.000 kroner etter skatt.

Har du fått bedre råd den siste tiden? Si din mening om den økonomiske utviklingen her.

Sævig, Rune