— Drømmen er å få seg en fast jobb her, sier Nama Mohamad og smiler bredt.

Hun er en av fem kvinner fra Eritrea som har fått sommerjobb på det nye sykehjemmet i Gaupne. De fem kom til smellvakre Luster som flyktninger, og fikk kontakt med sykehjemmet via norskopplæringen sin.

— Den teoretiske språkopplæringen foregikk i Sogndal fire dager i uken, forteller Kari Paulsen, leder for sykehjemstjenesten.

— Den femte ukedagen skulle de utføre enkle oppgaver her for å praktisere sitt nye språk. Det førte videre til at de søkte seg sommerjobb som frokostverter og renholdere ved hjemme, sier Paulsen. Hun har ingen stillinger til kvinnene nå, men fra høsten blir de tilkallingsvikarer.

Mens Nama Mohamad og Feven Debesay Gerekeden planlegger fremtiden sin i Luster, gjerne i helsevesenet, begynner Betelihim Gebremichael på skole til høsten. Målet er å bli sykepleier.

— Men denne jobben lærer jeg også språket mye bedre, sier Mohamad.

- Helt uvanlig

— Det er helt uvanlig at så mange kommuner nå øker folketallet samtidig, sier Helge Brunborg, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tall derfra viser at norsk ungdom fortsetter å dra til byene for å ta utdanning, mens nokså få flytter tilbake igjen. Den nye store endringen på bygdene er at arbeidsinnvandrere fyller tomrommet. De sørger for at det nå er befolkningsvekst i samtlige norske fylker, og bidrar til at velferdstilbudet kan opprettholdes.

— Problemet for mange små kommuner har en årrekke vært negativ befolkningsutvikling, hvor de som blir igjen blir stadig eldre. Nå har innvandringen snudd dette i svært mange kommuner, sier Brunborg.

Han minner om at det fortsatt kommer langt flere innvandrerne, ikke minst til Oslo-området, til dels også Bergen- og Stavanger-regionen. Særlig hovedstaden opplever voksesmerter med all tilflyttingen.

- Avgjørende

Den generelle sentraliseringen har derfor ikke stanset opp, men innvandringen er nå så stor at hele landet merker endringen mye sterkere.

— Tilveksten betyr ofte mer for sårbare distriktskommuner enn for omegnskommunene til Bergen, som nyter godt av stor innenlandsk innflytting og stort fødselsoverskudd, sier Kathrin Jakobsen, som leder Analyse, utredning og dokumentasjon i Hordaland fylkeskommune.

— Innenfor stadig flere bransjer er de helt avgjørende for å holde hjulene i gang, sier ordfører Ivar Kvalen (Sp) i Luster kommune, innerst i Sognefjorden. Ordføreren opplever at utlendingene også begynner å bli viktige for å opprettholde kommunens tjenestetilbud.

Tar ikke arbeidsplasser

Ordfører i Ulvik, Hans Petter Thorbjørnsen, opplever at det er flest utenlandske søkere til sykehjemmet i Ulvik.

— Det har ikke vært lett å rekruttere norsk ungdom til sykehjemmet. De vil helst til byene. Derfor er vi svært fornøyde med at nederlendere, tyskere, polakker og litauere har funnet det interessant å jobbe der.

Thorbjørnsen har, i likhet med ordførerkollega Kvalen, et klart inntrykk av at de fleste arbeidsinnvandrerne finner seg godt til rette og blir godt mottatt av bygdefolket.

— Folk føler ikke at dette er noen som kommer og tar arbeidsplassene deres. Tvert imot tror jeg bygdefolket mener at utlendingene bidrar med noe nytt til utviklingen av Ulvik, sier Thorbjørnsen.

Internasjonalt reiseliv

I Jostedalen, et par mil inn fra Gaupne, har arbeidsmiljøet om sommeren lenge vært svært så internasjonalt. Jostedalen Breførarlag har breførere fra store deler av verden, mens guideselskapet Icetroll – som drives av Andy Cullens fra New Zealand – kun har utenlandske guider. Og ikke uventet er flere polakker med på å bygge opp igjen Bresenteret i Jostedalen, som brant ned i fjor.

For Luster og mange andre distriktskommuner har det vært viktig å skape arbeidsplasser til bygdens ungdom. Nå registrerer ordfører Kvalen at det er vanskelig å rekruttere unge lustringer til alle arbeidsplassene som er skapt.

— Særlig gjelder det i næringer som bygg og anlegg, industri og andre mer fysisk tunge arbeidsplasser, sier Kvalen. Han er derfor svært glad for at mange utlendinger viser interesse for slikt arbeid.

Økonomien er magneten

— De fleste som kommer til Norge og Luster kommer fra fattigere land med større arbeidsledighet. De er derfor mer glad for en jobb og en brukbar inntekt enn mange norske ungdommer, sier SSB-forsker Brunborg.

Han er spent på hvor mange som forblir i Luster og andre distriktskommuner.

— Selv om det er flott i Luster, kommer nok de fleste for å få seg jobb. Den videre befolkningsutviklingen i Luster vil derfor avhenge mye av økonomien fremover, både her til lands og i landene de kommer fra.

Flest polakker

Brunborg understreker at den store veksten i arbeidsinnvandringen startet med utvidelsen av EU i 2004.

— Senere har finanskrisen og gjeldskrisen i Europa økt strømmen til Norge ytterligere. Vi registrer nå flere arbeidsinnvandrere fra Spania og Sør-Europa, men de er ennå ikke kommet opp på noe høyt nivå, sier Brunborg.

Mens innvandrerne før 2004 i stor grad var flyktninger, er det nå utlendinger på jakt etter jobb som dominerer.

Syv av ti innvandrere er europeere. Den største gruppen er polakker (67.300) etterfulgt av svensker (34.800), tyskere (23.700), litauere (22.700), irakere (21.800) og somaliere (21.000).

I 1992 sto innvandrere pluss norskfødte med innvandrerforeldre for 4,3 prosent av befolkningen. I år har gruppen økt til 13,1 prosent av befolkningen.

NY arbeidsinnvandring 2003-2011.pdf