I 2002 besto 76 prosent av styrene i allmennaksjeselskapene (ASA) utelukkende av menn.

Året etter ble et kontroversielt lovforslag vedtatt med daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen i spissen: Kvinneandelen i ASA-styrene måtte nå 40 prosent innen 1. januar 2008. Hvis ikke risikerte selskapene tvangsoppløsning.

Det ble ramaskrik i norske styrerom og bedrifter. Men loven har virket etter sin hensikt: Kvinneandelen i ASA-styrene gjorde et byks og har de siste årene ligget stabilt rundt 40 prosent.

Aksjeselskapene står det derimot verre til med. Her er det ingen lovpålagte krav til kvinnerepresentasjon, og med en totalandel på 83 prosent dominerer menn fortsatt styrerommene. 72 prosent av styrene består kun av menn.

- Det er bekymringsfullt at aksjeselskapene ikke har fulgt opp utviklingen fra ASA-selskapene, sier Birthe Taraldset, som ved siden av å forske på styrespørsmål ved juridisk fakultet i Bergen er kvinnepolitisk leder for Høyre i Hordaland.

Mer kvotering på agendaen
Begrunnelsen for å unnta AS-styrene fra kvotering var at aksjeselskaper har liten aksjespredning, og at det gjerne er tale om familiebedrifter hvor eierne selv er medlemmer av styret.

Statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Rikke Lind, mener dette bør revurderes.

- Det er ikke noe konkret forslag nå, men det bør på agendaen. AS-ene har like stor betydning for verdiskapning, sysselsetting, innovasjon og forskning, og det er vel så viktig hva de små og mellomstore gjør som de store børsnoterte lokomotivene.

- Da loven ble innført, var det et håp om at kvoteringen skulle få en smitteeffekt. Det vi ser er stillstand, og det betyr at vi må vurdere å gjøre noe for å komme videre, sier hun.

Generelt mener Lind likestillingsnasjonen Norge fortsatt har store utfordringer i næringslivet.

- Vi har for eksempel ingen kvinnelige toppsjefer i statlige børsnoterte selskaper. Det betyr at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier hun.

Les også: - Usikker kvinnegevinst - Usikker kvinnegevinst

- Må formidle gevinsten
Stipendiat Vibeke Heidenreich ved Institutt for samfunnsforskning mener det ikke er så overraskende at ASA-kvoteringen ikke har ført til flere kvinner i vanlige aksjeselskap (AS).

- Det er enormt mange aksjeselskaper, og de aller fleste er bittesmå. Menn etablerer flere selskaper enn kvinner og sitter gjerne som eneste styremedlem, sier Heidenreich.

En gjennomgang blant aksjeselskap med over 250 ansatte viser en svak vekst i andelen kvinnelige styremedlemmer. I fjor var kvinneandelen her 21 prosent.

Birthe Taraldset har merket seg at mange kvoteringsmotstandere har snudd siden 40-prosentregelen ble innført. Hun mener imidlertid det vil være vanskelig å sette tilsvarende kvinnekrav for AS-er som ASA-selskaper på grunn av den store variasjonen av aksjeselskaper.

- Jeg tror man isteden må formidle i offentlige debatter hvilken gevinst det har for selskaper å ha et bredt sammensatt styre, sier Taraldset.

Er kvotering løsningen? Si din mening i kommentarfeltet under !