I budsjettbrevet til kommunen skriver fylkesmannen:

«Kommunen har ikke et spesielt høyt inntektsgrunnlag som gjør det forsvarlig med en større gjeldsøkning. Dette gjelder først og fremst den gjelden som ikke er selvfinansierende.»

Den selvfinansierende gjelden er de lån som tas opp til blant annet vann og avløp og som dekkes av kommunale gebyrer.

10 mrd. i lån

Kommunen hadde ved utgangen av 2011 9,8 mrd. kroner i gjeld. En tredel av kommunens gjeld er ikke selvfinansierende. Det er denne som skal dekkes av kommunens skatteinntekter og de overføringene som kommer fra staten.

I 2012 vil den samlede gjelden øke med 1,5 mrd. kroner. Av dette er nærmere halvparten ikke selvfinansierende. Finansbyråd Liv Røssland mener kommunen har gjelden under kontroll.

— Det er en fylkesmanns oppgave er å rette en pekefinger mot kommunen og gjøre oppmerksom på at gjelden kan bli vanskelig å håndtere. Vi mener vi har god kontroll over gjelden. Den er ikke spesielt stor sammenlignet med andre kommuners. Gjeldsgraden ligger for eksempel vesentlig lavere enn den Trondheim har, sier hun.

Skal ikke ramme innbyggerne

- Hvilken betydning vil økende renter og avdrag ha for tjenestetilbudet til byens innbyggere?

— Det skal ikke gå ut over tjenestetilbudet. Vi har vist i økonomiplanen hvordan renter og avdrag skal dekkes inn de kommende fire årene uten at tjenestetilbudet rammes, sier Røssland.

Fylkesmannen skriver at kommunen ikke har et spesielt høyt inntektsgrunnlag som gjør det forsvarlig med en større gjeldsøkning. Her vises det særlig til renten, som for tiden er lav. En renteøkning vil på kort sikt ikke ha noen betydning, men på litt lengre sikt vil en renteøkning også øke kommunens utgifter.

Og gjelden vil øke. Rett før påske la byrådet frem en handlingsplan for de 11 skolene i Bergen der forfallet er spesielt stort. Tiltakene vil gi en ekstra kostnad på 550,5 millioner kroner. Byrådet vil komme tilbake med en finansieringsplan for å dekke inn disse ekstraordinære utgiftene, men Røssland sier inndekningen delvis må skje ved å ta opp nye lån.

Vil selge mer

— Skoleregningen blir større. Dersom dette i sin helhet skal dekkes gjennom opptak av nye lån, vil de årlige utgiftene våre til renter og avdrag øke med mellom 30 og 40 millioner kroner. Vi kommer nok ikke utenom låneopptak i en oppstartsfase. Jeg vil også foreslå salg av kommunal virksomhet eller eiendom og bruke dette på skole. Detaljene vil jeg komme tilbake til. Bystyret bestemmer hvordan dette skal finansieres.

Aps gruppeleder Harald Schjelderup aksepterer at kommunen må ta opp nye lån for å ruste oppskolene:

— Det er helt nødvendig å bruke penger på og ruste opp skolene i Bergen etter at byrådet har sovet i timen i flere år. Men siden byrådsleder Monica Mæland og finansbyråd Liv Røssland har vært mest opptatt av å kutte i eiendomsskatten, blir derfor økte låneopptak den mest sannsynlige utveien. Det betyr mindre handlefrihet over tid siden lån skal betales ned med både avdrag og renter.

Ingen eiendomsskatt på bolig

Schjelderup advarer mot gjeldsveksten.

— Ap ønsker en stram og god økonomistyring av Bergen kommune, og vi vil derfor vokte gjeldssituasjonen nøye. Vi har sett altfor slapp styring med store prosjekter, senest svømmeanlegget på Nygårdstangen som sprekker med over en kvart milliard for Bergen kommune.

Liv Røssland mener Arbeiderpartiet har en historie bak seg med elendig økonomistyring.

— Eiendomsskatten var på topp da Arbeiderpartiet styrte byen. Likevel måtte det innføres vedlikeholdsstopp og daværende byråd brukte en milliard kroner mer enn de hadde. Vi har en kommune med god styring over økonomien. Kommunen har lave utgifter til administrasjon. Innenfor et budsjett på 16 mrd. kroner har vi penger nok til å unngå eiendomsskatt på bolig, sier Røssland.

Bergen har ti milliarder kroner i gjeld. Er det for mye? Si din mening i kommentarfeltet!