Det var i fjor ansatte i privat sektor forhandlet seg frem til en ny AFP-ordning som sikrer at man kan ta ut AFP og samtidig jobbe så mye man vil uten at pensjonen blir avkortet.

Offentlig sektor hadde muligheten til det samme i årets lønnsoppgjør, men sa nei. Den gamle ordningen blir videreført, og grensen for hva du kan tjene uten kutt i pensjonen forblir 15.000 kroner.

– Fagforeningene forhandlet vekk en gullkantet avtale for å få beholde garantien om 66 prosent av sluttlønn ved 30 års opptjening. Det kan vise seg å være lite verdt på sikt, sier Alf Erling Risa, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen.

– Prisen å betale

Han er midt i aldersgruppen som noen år frem i tid vil gå glipp av muligheten til å kombinere jobb og AFP-pensjon, om dagens ordning i offentlig sektor blir stående.

– Det å ha denne fleksibiliteten vil være en stor fordel for privat ansatte. I offentlig sektor må du slutte å jobbe når du tar AFP, det er ikke gunstig for samfunnet når man går en eldrebølge i møte.

Han får støtte av pensjonsekspert Knut Røed ved Frisch-senteret i Oslo.

– Fagforeningene lykkes med å beholde bruttoordningen med 66 prosent av sluttlønn, men dette er prisen å betale. Jeg tror at dette etter hvert vil fremstå som en stor ulempe, sier Røed.

Regjeringen mislykkes

Hovedmålene med den nye fleksible AFP-ordningen er å:

  • Motivere folk til å stå lenger i arbeid.
  • Gi arbeidstakerne større fleksibilitet og mulighet til en gradvis utfasing fra arbeidslivet.

Regjeringen ønsket å innføre dette også i offentlig sektor, men lyktes ikke.

– Den nye fleksible AFP-ordningen er en fordel jeg tror mange vil verdsette. Man slipper en brå slutt fra arbeidslivet. Valgmulighetene blir langt større, sier Røed.

I privat sektor vil de som har rett på AFP få denne utbetalt som et livsvarig påslag på pensjonen. Påslaget vil bli regnet ut som en samlet sum som skal fordeles utover pensjonsårene. Tar du AFP allerede ved 62 år vil du dermed få noe mindre utbetalt pr. år resten av livet (se faktaboks).

Samtidig kan du jobbe ved siden av, og dermed ha både pensjonen og lønnsinntekten å rutte med.

–Man må rett og slett vurdere egen helsetilstand og forvente levealder. Forventer du å leve lenge, lønner det seg å vente med å ta ut AFP, sier Røed.

Levealdersjustering

Én av endringene som vil følge i kjølvannet av pensjonsforliket i Stortinget i 2007 er levealdersjustering. Denne trer i kraft 1. januar 2011, samtidig med den nye AFP-ordningen i privat sektor.

– Detaljene i hvordan levealdersjusteringen vil slå ut er ikke ferdig utarbeidet av departementet ennå, men det vil kunne føre til at ansatte i offentlig sektor om noen år likevel ikke får 66 prosent av sluttlønn – til tross for 30 års opptjeningstid, sier Risa.

Med en fleksibel AFP-ordning kunne man ha kompensert for lavere pensjon ved å jobbe samtidig som man tar AFP.

– Ved å videreføre den gamle ordningen går offentlig ansatte glipp av denne muligheten, sier Knut Røed.

Bekymrer seg for de unge

Både Risa og Røed tror det på sikt vil kunne komme endringer også i offentlig sektor.

– Etter hvert som flere ser hva en har gitt slipp på vil det sannsynligvis føre til et økende press for å innføre den nye ordningen, sier Risa.

Han understreker at til tross for at offentlig ansatte nå går glipp av et mer fleksibelt AFP-system, har dagens eldre en meget god pensjonsordning.

– De unge har større grunn til bekymring. De nødvendige innstrammingene i pensjonssystemet som kommer, vil føre til at dagens 20— og 30-åringer må forberede seg på reduserte pensjoner sammenlignet med dagens pensjonister.

Er dagens pensjonsordning for god?