Det var i forrige uke 86-åringen og hennes sønn gikk til Sparebanken Vest for å finne en mer praktiskl løsning på bankhverdagen.

Moren er dårlig til beins, og det ble vanskeligere å oppsøke filialene fysisk for å få utført banktjenester.

Kunne bli svindlet

— Vi ønsket å opprette en nettbankløsning for henne, slik at vi lettere kunne hjelpe når oppdrag skulle utføres. For oss ville nettbank være mest praktisk, og min mor kunne ha kodebrikke selv slik at hun alltid har kontroll med hva som skjer på kontoen, sier sønnen Kjetil Revheim.

Men hos Sparebanken Vest var det flere kritiske spørsmål. Når kvinnen selv ikke var nettbruker ble ønsket avvist. Begrunnelsen var at det lettere kunne føre til svindel av eldre, når de hadde nettbankkonto, men ikke var nettbrukere selv. Det ville ikke banken ta ansvar for.

— Jeg skjønner ikke argumentet. Det er jo ikke noe mindre sikkert om vi som er hennes barn får disposisjonsrett til kontoene. Heller tvertimot. Når min mor ønsker en slik praktisk løsning, forstår jeg ikke hvorfor banken nekter. Det blir jo å umyndiggjøre min mor, sier Kjetil Revheim. Han mener også det er svært tilfeldig dersom det er slik at eldre mennesker får nettbank avhengig av om de svarer "rett eller galt" på spørsmålet om de bruker nett.

Trass i argumentasjon over skranken, holdt bankmedarbeideren på sitt. Løsningen Sparebanken Vest kunne tilby var at den 86-årige kvinnen gav sønnen fullmakt til å disponere over bankkontoene hennes.

— Vi orket ikke å krangle mer der og da og fikk opprettet et samtykke fra min mor, slik at jeg kan disponere kontoen. Det er nok gjort i beste mening fra banken. Men prinsipielt sett mener jeg dette ikke gir henne noen bedre sikkerhet, samtidig som jeg føler det er en kundebehandling som viser liten respekt for eldre mennesker, sier Kjetil Revheim.

Juridisk avklart

Sparebanken Vest opplyser at deres egne rutiner er fulgt i tilfellet med kvinnen som ble nektet nettbankløsning.

— Når det er åpenbart at det ikke er brukeren selv som skal benytte nettbanken, er det vår praksis at vi ikke tillater en slik løsning, sier informasjonssjef Lars Ove Breivik i Sparebanken Vest.

- Hvorfor det?

— Det handler om muligheten for svindel og at uvedkommende kan få tilgang til kontoene.

- Også når kunden ønsker dette selv, og skal være den som har kodebrikker osv?

— Ja, for at vi skal være sikre krever vi at det utstedes en samtykkerklæring som det skrives under på. Da vil det formelle være avklart, og det er ingen tvil om hvem som kan disponere kontoen, sier Lars Ove Breivik.

— Og da kan kvinnen også få nettbank, selv om hun ikke er nettbruker?

— Problemet er når det kommer fram i samtale med banken at det ikke er kontoeieren selv som skal bruke nettbanken. Da krever vi samtykkeerklæring for disponering av konto og at vedkommende gis tilgang til konto gjennom egen nettbank. I og med at kontoeier ikke skal benytte seg av nettbank lages det heller ikke egen nettbankavtale for henne. Men vi har mange kunder som selv ikke har datamaskin, men som likevel er nettbankbrukere via jobben. Eller de har tilgang på annen måte.