Ved en kai på Laksevåg ligger et flytende mareritt for Høgskolen i Bergen. Siden 2006 har staten, Statoil og et par andre aktører pøst inn til sammen 70 millioner kroner i et forsøk på å få til en statlig utdanning av klokkedykkere i Bergen. "Metningsdykkerutdanningen" er det offisielle navnet. Prosjektet var mer komplisert og ble dyrere enn ventet. I dag er det ingen som vet om det noen gang kommer i havn. Det er uklart hvem som skal ta den neste regningen. Innen 11. juni bør finansieringen være klar. Det er fristen Fjellstrand verft på Omastrand har satt for å påta seg utbedringer av dykkerlekteren «Storskarven» til 40 millioner kroner.

Teknisk knockout

Historien om klokkedykkerutdanningen i Bergen er beretningen om en oppgave som ble for stor, og komplisert. Høgskolen i Bergen hadde ikke bedt om å få denne utdanningen, men ble sterkt oppfordret fra Kunnskapsdepartementet.

Dette gjorde Kunnskapsdepartementet til tross for advarsler fra et annet departement: Daværende Arbeidsdepartementet skrev i en stortingsmelding i 2005: "Det er departementets oppfatning at dagens utdanningstilbud er tilstrekkelig". I meldingen het det også: "Manglende tilbud for klokkedykkerutdanning har således ikke innvirkning på sikkerhetsnivået for utførelse av dykkeroperasjoner som utføres".

Men etter det BT forstår, var det press fra lokalt næringsliv og deler av oljeindustrien som lå bak beslutningen om å legge denne utdannelsen til Høgskolen i Bergen, som verken hadde teknisk kompetanse eller maritim innsikt i det som skulle komme.

En lekter til besvær

Hovedproblemet nå er lekteren som ligger fortøyd ved Bergen Group (tidligere BMV) på Laksevåg. Lekteren ble først brukt under byggingen av Condeep-plattformene til Nordsjøen mellom 1975 og 1995. Da het den "Huldra" og var eid av Fred. Olsen.

Senere har den skiftet eier og oppgaver langs Vestlandskysten. Høgskolen i Bergen kjøpte den av Magnus Stangeland, sjef og styreformann i Bergen Group. Men fortsatt trengs det omfattende arbeid for å kunne ta lekteren i bruk for Høgskolen i Bergen.

— Fartøyet skal kobles sammen med avansert dykkerteknisk utstyr og tilfredsstille strenge krav til sikkerhet. Lekteren var ikke tilpasset dette formålet, sier høyskoledirektør Audun Rivedal ved HiB.

Dyre konsulenttjenester

Problemene for HIB har vært mange de seks årene lekteren har ligget i Bergen. På grunn av manglende kompetanse har prosjektet leid inn konsulenter for mange millioner kroner hvert år.

Rivedal bekrefter at skolen har måttet benytte seg av konsulenthjelp i disse årene. Han sier at skolen ikke har hatt kompetanse til å løse alle utfordringene selv.

Ifølge Rivedal er årsaken til tids- og budsjettsprekken at prosjektet var atskillig mer komplisert enn forventet.

— Regner du med at med en siste bevilgning på 40 millioner vil metningsdykkerutdanningen være klar til å starte opp?

— Verftet har sagt at de skal være ferdig i løpet av året. Da skal vi kunne starte utdanningen i 2012, forutsatt at vi får på plass finansieringen.

— Jeg vil understreke at den dykkerfaglige delen av prosjektet har vi kontroll på. Det er det rent fartøytekniske og sammenkoblingen med dykkerutstyret vi ikke har klart godt nok, sier Rivedal.

Håper oljebransjen bidrar

Rivedal har ikke hørt fra departementet angående søknaden.

— Hva skjer om finansieringen ikke er klar innen 11. juni?

— Da får vi en ny situasjon, men jeg regner med at vi må kunne ha en dialog med det aktuelle verftet om hva eventuelt en forlenget frist vil innebære.

— Har dere prøvd andre finansieringsmuligheter enn departementet?

— Vi må forholde oss til departementet, som er våre eiere. I utgangspunktet var dette et spleiselag mellom offentlige myndigheter og oljeselskaper. I og med at behovet for utdanningen er like stort som før, håper vi at vi kan fortsette med den type forente krefter for å få utdanningen rigget opp, sier Rivedal.

Full stopp

Innkjøp av dyrt teknisk utstyr fra Tyskland og nye krav til sikkerhet, gjorde at bremsene ble satt på i mars 2010. Da ble det full stopp i prosjektet, og siden har det ikke skjedd noe. Da tikket taksameteret mot 70 millioner. Gode råd viste seg å være veldig dyre.

I et styremøte i mai besluttet HiB å søke Kunnskapsdepartementet om 40 millioner kroner, for å avslutte med stil, som det sies. Svaret herfra vil avgjøre om det noensinne kommer en klokkedykker utdannet fra Høgskolen i Bergen.

I en e-post svarer Kunnskapsdepartementet at de har mottatt en redegjørelse fra Høgskolen om status i saken, hvor det trekkes frem behov om økt finansiering.

— Departementet vurderer nå saken, og vil være i dialog med de berørte partene om videre fremdrift i prosjektet, skriver ekspedisjonssjef Toril Johansson.

Hva mener du bør gjøres med utdanningen? Si din mening under.