Hver måned går brannalarmen hos Bergen brannvesen mellom 90 og 100 ganger. Hittil i år har rundt 1500 brannmeldinger kommet inn.

Nesten 600 disse utløses unødvendig av automatiske brannmeldere tilknyttet bedrifter, institusjoner og boligkomplekser. Men brannvesenet må likevel rykke ut med fullt mannskap, for å være på den sikre siden.

— En standard utrykning er med minimum 4-5 mann, vanntankbil og mannskapsbil, forteller Karl Otto Nesdal, leder for beredskapsavdelingen i Bergen brannvesen, til bt.no.

Nesten 5000 kroner

Og det er ikke billig. Ifølge Nesdal er det umulig å sette en verdi på en utrykning for brannvesenet. Men å sette en sum på gebyret bedriftene får for å forårsake en unødig utrykning, er enkelt:

— Rykker vi ut unødvendig, sender vi et gebyr på 4744 kroner uten moms, forteller han.

Brannlederen forteller at de aller fleste unødvendige utrykningene handler om situasjoner med matlaging, teknisk feil ved alarmanlegg (som for eksempel gjør at alarmen går av seg selv) samt hendelige uhell som dusjing med mye fukt eller arbeid som forårsaker støv i brannvarsleren.

Prinsipp

— Gebyret har en prinsipiell betydning. Har du for eksempel montert brannvarsleren feil slik at den går av unødvendig, må du betale.

Noen finner også på å utløse brannalarmen med vilje, av ulike grunner. Hittil i år har dette skjedd flere titalls ganger.

Unntak

Det finnes imidlertid unntak fra gebyrregelen om 4700 kroner. Ikke alle kan noe for at alarmen går.

— Går du fra ovnen din fordi du glemmer den eller er beruset eller sovner fra den, kan situasjonen lett utvikle seg til noe alvorlig hvis ingen griper inn. Da slipper man unna, sier han.

Hovedregelen er kort fortalt: Oppstår det et faktisk branntilløp, dropper brannvesenet gebyret.

Gratis første gang

Av de 600 unødige utrykningene i år, hadde 236 av dem en enten forklarlig årsak, eller de kom under brannvesenets ”første gang gratis”-ordning. Alle som er tilknyttet automatisk brannalarmsystem får én gratis utrykning i året. Ifølge Nesdal er de fleste av disse 236 tilfellene førstegangs-utrykninger. Det er nemlig svært sjelden at noen slipper unna gebyret.

— Det måtte i så fall være hvis en bil for eksempel krasjer inn i et bedriftsbygg og forårsaker brann i bygget, noe bedriften ikke kan lastes for, forklarer han.

Punger ut for studentene

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og de fleste av deres 3562 hybelenhetene, er blant de som er tilkoblet det automatiske brannvarslingssystemet. Også her må de åpne lommeboken om brannvesenet får en bomtur.

— Vi må også betale de 4744 kronene per utrykning uten branntilløp, forteller Marita Monsen, kommunikasjonsleder ved SiB, til bt.no.

Hun beskriver de unødige brannutrykningene som ”et problem”, men har ikke tall på eksakt hvor mye penger SiB bruker på branngebyrer i året.

- Utløser alarmen med vilje

I tillegg til avglemt popcorn i mikrobølgeovnen og andre hendelser, utløser flere SiB-beboere brannalarmen med vilje.

— Noen gjør det med vilje og synes det er gøy. Det ligger til og med flmer på YouTube hvor folk har spylt utover gangene med brannslangen. Dette skjer som regel i begynnelsen av semesteret, hvor alt er nytt og festlig for en del. Ofte er det en fest som har gått litt av skaftet, forteller hun.

Ofte er det vanskelig å spore brannalarmen tilbake til en konkret person. Da må SiB punge ut hele beløpet.

— Vi sier at det er studentenes ansvar, men det er vanskelig å følge opp. Hvis vi klarer å spore opp en person, prøver vi å få til en mellomløsning, slik at gebyret deles mellom studenten og oss.

Ifølge Monsen pleier tilstandene å roe seg utover høsten.