Nedstengningen skjedde allerede i fjor høst, men ble ikke kjent før fredag ettermiddag, da Statoil la ut informasjon på sin hjemmeside etter et møte med Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet.

— Situasjonen på Gullfaks med trykkforandringer og små lekkasjer i brønnen er alvorlig og svært utfordrende for Statoil. Brønnhendelsen på Gullfaks C i fjor vår sier noe om risikoen som oppstår når selskapet ikke tar utfordringene med trykkproblemer og reservoar alvorlig nok, sier pressekontakt Ole-Johan Faret i Petroleumstilsynet.

- Ville vært naturlig å varsle

Petroleumstilsynet mener det er merkelig at de først nå får beskjed om at Statoil stengte 50 brønner på Gullfaksfeltet i fjor høst.

— Statoil har ikke varslingsplikt hver gang de stenger ned en brønn. Men når de stenger ned i et slikt omfang på et felt hvor brønnsikkerheten har vært en stor sak en stund, ville det vært naturlig å informere tilsynsmyndighetene, sier pressekontakt Ole-Johan Faret i Petroleumstilsynet til Stavanger Aftenblad.

Det var frykt for lekkasjer som var årsaken til at brønnene ble stengt. Undersøkelser viste at 20 av brønnene på feltet var i så dårlig stand at risikoen for lekkasjer ble betegnet som stor.

— Våre antakelser om Gullfaks viser seg å være riktige. Statoil har virkelig store problemer med reservoarene og de underliggende bergartene. Vi har krevd at selskapet gjør undersøkelser med 4D-seismikk, men Statoil har i trekvart år systematisk latt være å svare på våre spørsmål. Dette er påfallende, og viser behovet for en total gjennomgang av Gullfaks. Det kan dreie seg om feltets fremtid, sier Frederic Hauge i Bellona.

Kritiske spørsmål

Statoil skrev på sin hjemmeside i går at selskapet er av den oppfatning at det driver sikkert og forsvarlig på Gullfaks, og jobber nå for å få brønnene i produksjon igjen. Pressekontakt Ola Anders Skauby vil ikke kommentere saken utover det som står i pressemeldingen.

Faret i Petroleumstilsynet opplyser at gårsdagens møte var en oppfølging etter hendelsen på Gullfaks C i mai, og at sikkerhetsproblemene på Gullfaks vil bli fulgt opp med et nytt møte i neste uke. Der vil Statoil måtte svare på ytterligere kritiske spørsmål om hvordan man følger opp problemene med brønnbarrierene.

Større enn antatt

Faret minner om at Statoil har hatt flere hendelser knyttet til trykk- og reservoarproblemer, og at selskapets undersøkelser viser at problemene med brønnene er større enn antatt. Gullfaks har vært i produksjon i hele 25 år, og de store mengdene vann som er injisert som trykkstøtte for å holde produksjonen oppe har ført til trykkøkning over tid og små lekkasjer fra brønnene. En fellesnevner er svakheter knyttet til sementbarrierene som sitter på den nederste delen av brønnen.

— Driver Statoil nå forsvarlig på Gullfaks?

— Vi sitter ikke med informasjon som tilsier at Statoil i dag ikke driver forsvarlig. Dette er Statoils ansvar, og det viktige for oss er at Statoil nå bekrefter at de anser barrieresituasjonen som forsvarlig totalt sett, fordi et sandlag over reservoaret vil samle opp gass dersom det skulle bli en lekkasje, og forhindre at gassen når opp til plattformen, sier Faret.

Tillitsvalgt la på

Ett av fire hovedverneombud på Gullfaks, Owe Ingemann Waltherzøe, sa til Aftenposten senest i forrige uke at han var bekymret for sikkerheten på Gullfaks, og at flere av de ansatte var redde for å gå på jobb på plattformen.

En annen av verneombudene, Terje Herland, har tidligere uttalt seg svært kritisk til Statoil-ledelsens håndtering av Gullfaks-hendelsene, og sagt til VG at ledelsen har gitt de ansatte munnkurv.

I gårsdagens pressemelding fra Statoil var han sitert på følgende: «Jeg vurderer situasjonen nå som bedre og er ikke bekymret for personellsikkerheten på feltet.»

Herland la på røret da Stavanger Aftenblad ringte ham i går, og ville heller ikke svare på sms.