Både pepperkakehus, juletre og kongefamilien er en viktig del av julen for mange nordmenn. Men julevanene våre er i endring.
Økonomi

11 grafer som forklarer den norske julefeiringen

Hvor kommer julepynten fra? Hva spiser vi? Hvor mange går egentlig i kirken? Og hvem vil vi helst feire jul med?

Jul er tradisjoner og mange av oss foretrekker «same procedure as every year». Men når Norge og verden forandres, kryper også forandringer inn i juletradisjonene.

Her er elleve grafer som viser hvordan nordmenn feirer jul:

1. Stadig færre går i kirken på julaften

556.700 eller like under 11 prosent av befolkningen var på julegudstjeneste i Den norske kirke i fjor.

Andelen har vært fallende de siste 7-8 årene. I toppåret 2006 deltok 627.000 nordmenn på julegudstjeneste.

2. Vi vil feire med Kongen, nissen og Obama

Bildevisning

       julesporsmal-QWUDhGMqRn.jpg
julesporsmal-QWUDhGMqRn.jpg

På spørsmålet «hvilken kjent person ville du helst feiret jul med?» topper Kong Harald, Julenissen og avdøde Nelson Mandela listen. Det viser en spørreundersøkelse utført av Ipsos MMI i uke 47.Mange kunne også tenkt seg å få besøk av USAs president Barack Obama, Ap-leder Jonas Gahr Støre og sosialmedisiner Per Fuggeli på julekvelden.

3. Mange butikker er avhengige av jul

For leketøysbutikkene betyr omsetningen i desember mer enn i noen annen bransje. Inntektene er 230 prosent høyere enn i en gjennomsnittlig måned resten av året.

Også i en stor bransje som dagligvare, er desember viktig.

Matbutikkene øker omsetningen med 20 prosent i årets siste måned.

4. Vi importerer enorme mengder julepynt

I 2013 importerte vi julepynt for 166 millioner kroner. Dette er mer enn tre ganger verdien i 1988, da vi importerte for snaut 50 millioner kroner.

Justert for prisstigning er importen nær doblet i perioden.

- På den ene siden handler julen om tradisjon og nostalgi. På den andre siden har den blitt mer preget av trender og amerikanisering, sa forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Anita Borch, til Aftenposten i fjor.

5. Hvor kommer julepynten vår i fra?

Kinas kraftfulle inntreden i verdensøkonomien de siste tiårene har oversvømmet vesten med rimelige forbruksvarer, også julepynt. Hele 84 prosent av vår importerte julepynt kommer fra landet hvor svært mange ikke feirer jul selv.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at også fyrverkeri, nyttårsaftens smell, i all hovedsak kommer fra Kina.

Juletrærne da? 99 prosent kommer fra Danmark, mens noen få trær også kommer over grensen fra Sverige.

6. Ribba holder stand som julemiddag

Flertallet sverger fremdeles til svineribbe julaften, selv om det vestlandske pinnekjøttet har vunnet terreng de siste årene.

I følge tall fra SSB fant over 1200 tonn ribbe veien over grensen til Norge i oktober og november. Julen er også høysesong for akevitt. Før jul i år har vi importert 104 000 liter, like mye som i fjor.

7. For noen fylles julen med navnevitser

Det er fare for at tørre vitser om navn blir et innslag i enkelte juleselskaper de neste dagene: 75 personer i Norge har Jesus som fornavn, 573 heter Josef, mens mer enn 18.000 heter Maria, viser tall fra SSB.

Et raskt søk viser også at «Ribbe» er et etternavn i Norge, det samme med «Nissen».

Vår favoritt er allikevel det mest gjennomførte av alle julenavn vi har funnet: «Edel Gran».

8. Færre skades av fyrverkeri

Julen er ikke bare glede og fred. Kombinasjonen alkohol, krutt og flammer har nemlig ført til et høyt antall skader i julehøytiden.

Ved nyttårsaften i 2008 ble det imidlertid for første gang innført forbud mot privat bruk av raketter med styrepinne. Siden det har antalle personskader som følge av fyrverkeri gått betraktelig ned som det går frem av grafen over.

9. Ny trend på vei til Norge?

Bildevisning

       Den britiske statsministerfruen Samantha Cameron poserer iført en julegenser i forbindelse med et veldedighetsarrangement tidligere i desember.
Den britiske statsministerfruen Samantha Cameron poserer iført en julegenser i forbindelse med et veldedighetsarrangement tidligere i desember.
STEFAN WERMUTH

En klestrend med ironiske julegensere har bredt om seg i USA og Storbritannia de senere årene.Tall fra Google Trends viser utviklingen i antall google-søk på "christmas sweater" i verden pr. måned. Omfanget av slike søk er nær tredoblet fra desember i fjor til desember i år.

Bildevisning

       Kilde: Google Trends
Kilde: Google Trends

Selskapet går ikke ut med det absolutte antallet søk hver måned, men viser utviklingen i forhold til toppmåneden, som i dette tilfellet er desember 2014.

Flere norske medier, deriblant MinMote og NRK, har meldt at julegenserne også har inntatt Norge.

Ifølge statskanalen spekuleres det i at trenden gradvis har vokst frem som følge av at Mr. Darcy (Colin Firth) hadde på seg en reinsdyrjulegenser da han for første gang møtte Bridget Jones i filmen «Bridget Jones' dagbok» fra 2001.

Tall fra Google Trends viser at antall google-søk på "julegenser" har vært fem ganger høyere i desember i år sammenlignet med desember 2013.

Bildevisning

       Kilde: Google Trends
Kilde: Google Trends

10. Vi bruker stadig mer penger på grønne, glitrende trær fra utlandet

Vi importerer i all hovedsak våre juletrær fra Danmark. I 1988 brukte vi snaut 15 millioner kroner på import av juletrær. I dagens kroneverdi tilsvarer det 26,3 millioner.

I 2013 brukte vi imidlertid nesten det dobbelte, 50 milioner kroner, på importerte juletrær, viser tall fra SSB.

11. Færre ser kong Haralds nyttårstale

Mange av oss må se kong Harald reflektere rundt året som er gått og det nye vi går inn i før rakettene går i været. Det blir imidlertid færre av oss. I 2013 så 682.000 nyttårstalen, mot 840 000 i 2003, det høyeste tallet på denne siden av tusenårsskiftet.

Til sammenligning så nesten 1,5 millioner det tradisjonsrike «Kvelden før kvelden» lille julaften i fjor, opplyser NRK.

2003 var for øvrig den eneste gangen siden 2000 at Kongen selv ikke holdt nyttårstalen. Dette året var det nemlig Kronprins Haakon som ga nyttårstalen på grunn av at kong Harald var sykmeldt.

widget-list