Dagen i dag blir en av de mest dramatiske i SAS’ historie: De ansattes fagforeninger skal i løpet av dagen si ja eller nei til selskapets spareplan. Et nei blir katastrofalt.

På de siste 10 årene er det blitt 12 000 færre SAS-ansatte. I dag kan nye hoder rulle.

- Jeg tror ikke denne kuttrunden er nok heller. Om et par år vil selskapet være inne i nye økonomiske problemer, sier førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI.

Han ser derimot ingen annen løsning på dagens store avgjørelse enn at samtlige fagforeninger i SAS sier nei til den spareplanen styret har utarbeidet. Det innebærer et lønnskutt på i snitt 15 prosent, oppsigelser i administrasjonen, salg av handlingsselskapet SAS Ground Handling og Widerøe.

Bruse med fjærene

- De kan tenkes at de danske fagforeningene, som tradisjonelt har vært mer aktive enn i Norge og Sverige, vil bruse med fjærene og vise at de ikke liker å bli forelagt et ultimatum. Men i realiteten vet de jo at det ikke fins noen annen utvei enn å si ja. Ellers vil de jo om kort tid ikke ha noe flyselskap å jobbe for lenger, sier Andersen.

For de ansatte er dagens styremøte i SAS det siste av utallige prosesser der kostnader er kuttet og antall kolleger er redusert.

Andersen trekker frem tre årsaker til at SAS har kommet på kanten av stupet og tapt markedsverdi:

Jobbet lenge i SAS

Flyflåten er for gammel og uensartet: - Med en snittalder på 12 år er de for ulønnsomme i drift. Selskapet har også mange ulike flytyper, det er kostbart å vedlikeholde og bemanne mange forskjellige flytyper.

Komplisert forretningsmodell: - Selskapet er spredt på tre land, har for store faste kostnader fordi de har en modell som bare de veldig store selskapene kan ha, som Lufthansa, Air France, KLM og British Airways.

Staben er for kostbar: — Fordi mange har jobbet veldig lenge i SAS, de har høy ansiennitet og det knytter seg store pensjonsforpliktelser til dem. Dette vil rette seg noe hvis den forestående lønnsnedgangen blir gjennomført, men er det nok? spør Andersen.

Verdt mindre

De vedvarende tilbakeslagene for den tidligere skandinaviske stoltheten har gradvis svekket dets markedsverdi. Grafikken til denne artikkelen beskriver utviklingen tydelig: Mens konkurrenten Norwegian gradvis har økt sitt passasjergrunnlag og sin verdi, har det gått motsatt vei med SAS.

- Forklaringen på at SAS nå er mindre verdt enn Norwegian er ganske enkel, mener økonomiprofessor og luftfartsekspert Frode Steen ved Norges Handelshøyskole i Bergen:

- De mange kuttprosessene i SAS har vært for små og kommet for sent. De har ikke hatt den nødvendige effekt, derfor har verdien gradvis sunket. Om selskapet kan blåse «faren over» hvis de får med seg de ansatte på innsparingsrunden nå, har jeg liten tro på. De slåss i et marked hvor konkurrentene også driver en konstant og intens kostnadsjakt, da blir SAS tvunget til å følge opp med den samme medisinen, sier Steen.

Frykter

Steen sier at situasjonen blir bedre for SAS, og at de med gjennombrudd i denne kuttrunden vil ha lykkes med å komme ned på samme kostnadsnivå som samarbeidspartneren Lufthansa.

- Det er et stykke på vei, mener han.

Steen sier hans verste frykt er at de ansatte ikke skal godta spareplanen og satse på at de politiske myndighetene i Skandinavia i siste liten skal komme med friske penger.

- Vi må huske at innstillingen til å gå inn med mer penger til SAS er mer positiv både i Sverige og Danmark enn tilfellet er i Norge, sier Steen.

Slik har markedsverdien av SAS og konkurrenten Norwegian utviklet seg de siste 10 årene. I dag har Norwegian høyere børsverdi enn SAS.

Avgjøres på hemmelig sted

I løpet av dagen må konsernsjefen i SAS, Rickard Gustafson, kunne presentere en protokoll for styre og eiere der de åtte fagforeningene for pilotene og de kabinansatte sier seg villig til å kutte inntil 15 prosent i lønn og akseptere lavere pensjonsytelser.

Et styremøte, som holdes på hemmelig sted, skal behandle avtalen og dens innhold. Vender styret tommelen opp, betyr det at selskapet er sikret de livsforlengende 3,5 milliarder svenske kroner i ny kassakreditt.

God dialog

- Vi forhandler og har en god og konstruktiv dialog, sa lederen for Norsk Kabinforening, Elisabeth Goffeng, til Aftenposten i går kveld.

Hun hadde en liten pust i bakken mellom to møter, og ville ikke si noe om sjansene for å komme frem til en løsning innen fristen i dag.

- Vi håper på det, sa hun.

Tid og sted for dagens styremøte er hemmelig: - Vi oppgir ikke noe tidspunkt for møtet. Men når resultatet av forhandlingene er klart, vil vi naturligvis kommunisere dette, sa pressesjefen i SAS; Elisabeth Manzi, til Aftenposten i går kveld.

Knallharde krav

Aftenposten får opplyst at de ikke er grunn til å regne med at styremøtet vil finne sted før utpå ettermiddagen i dag, kanskje ikke før i kveld. Men glir forhandlingene fortere enn ventet, kan en avgjørelse komme tidligere.

Forhandlingene er krevende nok: De ansatte er møtt ikke bare med knallharde krav om å jobbe mer for mindre lønn. Gustafson har samtidig gjort det klart at det egentlig ikke er rom for å forhandle.

Ultimatet har han selv omtalt som «den siste sjansen SAS har for å overleve.» Alvoret ligger derfor tungt over de møtene ledelsen og de ansatte har.

Ifølge opplysinger som har kommet fra møterommene skal imidlertid SAS’ utgangspunkt ha blitt litt oppmyknet.

Optimist

Flere av de ansattes organisasjoner, bl.a. lederen for de norske pilotene, Jens Lippestad, har underveis gitt uttrykk for at fohandlingene har gått bra.

- Vi tar sikte på å bli ferdig innen fristen, kanskje før, har den optimistiske meldingen fra lederen for Norske SAS-flyveres Forening vært.

Det er ingen tvil om at en ny spareplan er mest problematisk for pilotene, som har en bedre pensjonsavtale enn de kabinansatte. De har mest å miste på at pensjonsordningen blir omgjort fra ytelsesbasert til innskuddsbasert.