I en rapport som legges frem torsdag foreslår Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker, konkrete tiltak for å få Statens pensjonsfond utland – best kjent som Oljefondet – til å bli bedre til å følge sine egne etiske retningslinjer.

Fondet, som ved årsskiftet var verdt 3300 milliarder kroner fordelt på over 8000 selskaper, har strenge etiske regler for selskapene det investerer i. Jobben med å sjekke om disse reglene blir fulgt, er overlatt til det såkalte Etikkrådet, som består av et sekretariat på åtte personer.

– Etikkrådets budsjett er på 11,6 millioner kroner. Det tilsvarer bare 0,4 prosent av de samlede utgiftene Norges bank har til forvaltningen av Oljefondet. Det er som om vi har verdens strengeste straffelov, men at den håndheves av en av verdens minste politistyrke som i tillegg må be Justisdepartmentet om lov før de arresterer noen, sier Changemaker-leder Ingrid Aas Borge.

Søk i Oljefondets investeringer i Aftenpostens store database!

Mener etikkarbeidet er svekket

Hun legger til at hun synes etikkarbeidet i Oljefondet ble betydelig svekket etter at Sigbjørn Johnsen overtok som finansminister i 2009.

– Etikk er redusert til å være et pent ord. Vi ser en klar tilbakegang etter at Johnsen overtok, noe som er beklagelig, sier Borge.

Bekymringen deles av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

– Ambisjonsnivået for etikkrådet blitt senket. Det er fryktelig synd, fordi det er mange andre fond som gjør mye spennende og utvikler etikkreglene, sier han.

Johnsen: Har styrket arbeidet

Finansministeren sier at han ikke kjenner seg igjen i kritikken.

– Siden 2009 har arbeidet med ansvarlig investeringspraksis blitt utviklet og styrket. Blant annet har vi opprettet et program for miljørelaterte investeringer og deltatt i internasjonalt samarbeid og forskning, sier han.Changemaker-rapporten konkluderer med at Etikkrådet må få mer penger og langt flere ansatte – en mangedobling, mener Borge. I tillegg mener organisasjonen at rådet må fristilles fra Finansdepartementet og gis retten til å fatte avgjørelser om å trekke fondet ut av uetiske selskaper. Ordningen i dag tilsier at rådet sender en rapport til departementet, som deretter tar avgjørelsen.

Et uavhengig etikkråd vil gjøre det vanskeligere for kritikere å beskylde Oljefondet for å ta politiske hensyn når selskap blir utestengt – og når de ikke blir det, slik tilfellet var med det kinesiske selskapet PetroChina, som Etikkrådet ville kaste ut av fondet, men der departementet sa nei.

Mindre politisk?

Etikkrådets leder, Ola Mestad, ønsker ikke å kommentere rapporten, som han ennå ikke har lest. Men han sier seg delvis enig i en av Changemakers konklusjoner – at et uavhengig Etikkråd kan sende et signal om at beslutninger om å trekke ut et selskap ikke er en politisk handling.

– Hvis man gjorde rådets beslutninger endelige, ville det kanskje kunne markere tydeligere avstand fra politiske myndigheter. Men samtidig tviler jeg på at en i alle sammenhenger ville oppfattet dette i de selskapene og landene som blir berørt, sier han.

Finansminister Johnsen påpeker at det er Stortinget som har bestemt at departementet er ansvarlig for forvaltningen av fondet.

– Uttrekk av et visst omfang kan påvirke forholdet mellom avkastning og risiko og bør ikke ses løsrevet fra det øvrige arbeidet med ansvarlige investeringer, sier han.

På spørsmål om Etikkrådet har store nok budsjetter, svarer Johnsen følgende:

– Vi er opptatt av at Etikkrådet skal ha tilstrekkelige ressurser til å utføre sin oppgave på en god måte. Etikkrådets ressurser har økt ganske jevnt siden opprettelsen. I tillegg til et faglig kompetent råd disponerer rådet et godt kvalifisert sekretariat. Rådet benytter seg dessuten av innkjøp av tjenester og konsulenter når det gjelder overvåking og innhenting og analyse av informasjon. Ressursinnsatsen og kapasiteten er derfor større enn antall årsverk isolert sett indikerer. Vi vil vurdere økninger i Rådets budsjett dersom det er behov for det.

– Departementet bruker lang tid

Både Borge og Hermstad påpeker også at finansdepartementet bruker lang tid på å behandle Etikkrådets innstillinger. I flere tilfeller de siste årene har prosessen tatt over ett år, noe Etikkråd-sjef Mestad har omtalt som «uheldig» overfor Aftenposten.

– Dette er problematisk. Oljefondet har eierandeler i store selskaper med mye makt. Hvordan disse selskapene utvikler seg i klimapolitikken er viktigere enn hva man gjør for å få norske oljeselskaper til å utvikle seg i riktig retning. Hvilket tempo disse selskapene jobber i riktig retning er veldig viktig. Derfor har fondet en stor rolle i å påvirke tempoet i klimaarbeidet, sier Arild Hermstad. Heller ikke på dette punktet deler Sigbjørn Johnsen kritikernes syn.

– Departementet gjør en selvstendig vurdering av alle tilrådningene. I henhold til retningslinjene skal departementet sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før beslutning om utelukkelse treffes. I enkelte saker ønsker vi gjerne tilleggsinformasjon fra Etikkrådet. I andre saker er det prinsipielle problemstillinger som kommer til behandling for første gang, sier han, og legger til:

– For øvrig vil jeg peke på at tidsbruken har variert mye – avhengig av sakenes karakter. I Lingui-saken tok det om lag 5 måneder fra tilråding ble mottatt til beslutningen ble offentliggjort. I produktsaker kan saksbehandlingen være enda raskere. Historisk har de aller fleste saker blitt behandlet på mellom 6 og 12 måneder.