Det er fredag kveld, og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) flyr privatfly over Europa.

Han er på vei til frokostmøter med den serbiske presidentkandidaten Boris Tadic. Også i EU-kandidatlandet Serbia er diskusjonstemaet velkjent:

Den økonomiske krisen og stigende arbeidsledighet kaster skygger over alle politiske samtaler i Europa.

Fra 13 716 meters høyde er det ikke store skyggen fra Stoltenbergs behagelige 12-seters, innleide privatfly.

Men langt der nede ser det likevel temmelig mørkt ut: 25 millioner EU-borgere står uten arbeid. 5,5 millioner av dem er under 25 år.

Mer enn to år inn i eurokrisen, er det ingen klar bedring i sikte.

- Normalt skulle vi ha vært gjennom det verste, sier Stoltenberg.

Lys vinter, tung vår

Slik er det ikke. Etter en optimistisk start på året, er statenes lånerenter igjen på vei opp i Sør-Europa.

Og på bordet foran seg har statsministeren lagt frem kurvene som viser utviklingen i arbeidsløsheten i de hardest rammede landene.

De siste månedene er det gått fra vondt til verre.

- Når de prøver å kutte gjelden, øker ledigheten. Og så blir problemene større. Det er en farlig økonomisk felle de befinner seg i, sier han.

Politisk jordskjelv

6. mai mistet de gamle storpartiene i Hellas flertallet i nasjonalforsamlingen til eurokritiske partier. Nicolas Sarkozy tapte presidentvalget i Frankrike.

EUs krisehåndtering er knapt demokratisk flytedyktig.

- Finanskrisen ble en gjeldskrise, og så en ledighetskrise. Nå ser vi tendenser til at det er en sosial krise og en politisk krise. Det er store variasjoner, men regjeringer over hele Europa har falt. Det er skjedd i Hellas, Italia, Spania, Portugal, Belgia, Nederland og Frankrike. Det har skapt usikkerhet om den politiske handlekraften, og det er alvorlig, sier statsministeren.

Reaksjon på ledighet

Han mener det først og fremst er ledigheten som utfordrer eurolandenes politiske styringsevne.

- Valget i Hellas og Frankrike er begge deler uttrykk for en politisk reaksjon på arbeidsløsheten. I Hellas som et protestvalg, i Frankrike valgte man et alternativ. Men Nasjonal Front og Marine Le Pen fikk rekordhøy oppslutning. Ekstreme partier får økt oppslutning i flere land.

”Først reddet vi banker. Så reddet vi stater. Nå handler det om å redde mennesker.” -Statsminister Jens Stoltenberg

- Det er ledigheten som fører til de sosiale og politiske problemene. Først reddet vi banker. Så reddet vi stater. Nå handler det om å redde mennesker.

Drevet frem av kritikk fra påtroppende president François Hollande i Frankrike og EU-toppene i Brussel, er den tyske sparepolitikken satt under kraftig press.

- Problemet er at hvis landene ikke kutter, går lånerentene opp. Men hvis de kutter, går også rentene opp, for markedet ser at da går verdiskapingen ned, sier Stoltenberg.

Fem råd til eurolandene

Fra privatflyet er Stoltenberg varsom med å belære EU-landene om vanskelige spørsmål. Men Norge har fem råd til eurolandenes videre håndtering av krisen:

Budsjettinnstramningene må skje gradvis og forsvarlig. - Problemet er at hvis de strammer inn for mye, for raskt, faller veksten og ledigheten øker. Da vil gjelden i prosent av nasjonalproduktet gå opp, ikke ned. Det er det som er så fortvilet.

Den europeiske sentralbank (ESB) må fortsette med å låne ut enorme mengder penger.

Eurolandene trenger flere pensjonsreformer som kutter fremtidige kostnader uten å ramme økonomien i dag. Det må bli mindre byråkrati, og stillingsvernet bør svekkes i land som Spania.

Stoltenberg etterlyser også skattereformer. - Mange land har store budsjettunderskudd fordi de har råtne eller dårlige skattesystemer. De har kanskje veldig høye satser, men med masse hull. De bør få lavere satser og bredere skattegrunnlag og rydde opp i skatteinnkrevingen, foreslår statsministeren.

Vil ha tysk etterspørsel

En annen nøkkel ligger i Tyskland, noen mil vest for luftrommet der Stoltenberg omsider får servert en etterlengtet biffmiddag.

For at de svake eurolandene skal få kuttet sine handelsunderskudd, må noen kjøpe det de selger. Stoltenberg håper tyskerne vil unne seg mer lønn og forbruk, slik de så smått har åpnet for i det siste.

- Hvis et land som Tyskland kan bidra til å øke etterspørselen i Europa, vil det være bra for nabolandene, sier han.

Har fått 250000 flere ledige

Også Serbia rammes av de dårlige tidene i Europa. Bare siden høsten 2009 er 250 000 arbeidsplasser gått tapt i landet med 7,3 millioner innbyggere.

Arbeidsledigheten var ved siste telling cirka 24 prosent. Som i Spania er rundt halvparten av landets unge arbeidsløse. Men siden Serbia ikke er medlem av EU, er det ikke særlig lett for dem å flytte utenlands for å finne arbeid.

Presidentkandidat Boris Tadic, som har vært president siden juni 2004, sier til Aftenposten at landet jakter på investeringer fra utlandet for å få bukt med ledighetsveksten.

Han tror et EU-medlemskap vil gjøre den jobben vesentlig enklere. Serbia ble formelt akseptert som kandidatmedlem av EU 1. mars, vel to år etter at landet sendte inn sin søknad.

- EU-medlemskap vil være veldig viktig for oss. Ikke bare for at vi skal lykkes politisk, men først og fremst for å få frem investeringer som skaper arbeidsplasser og en bedre velferdspolitikk, sier Tadic.

Han møtte Jens Stoltenberg til frukt og kaffe på en uterestaurant i den historiske festningen i byen, før de to besøkte Telenors hovedkvarter i Beograd.

Med 25,3 prosents oppslutning i den første valgrunden 6. mai, vant han hårfint foran utfordreren Tomislav Nikolic.

Tadic er favoritt til å vinne også den andre valgrunden, som finner sted 20. mai.

Serbia gjennomførte også parlamentsvalg 6. mai. Til tross for den økende arbeidsledigheten og stramme budsjetter, ble det ikke et brakvalg for Serbias mer ytterliggående protestpartier.