- Før oppgjøret er i gang krangler partene om rammen for lønnstillegg skal ligge på den ene eller andre siden av tretallet. Ved forrige hovedoppgjør i 2012 endte rammen på 4,1 prosent. Alt tyder på at vi skal få et ganske moderat og ansvarlig lønnsoppgjør i år, sier professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Erik Lommerud.

Ingen kriseforståelse

Han peker på at hvis rammen blir ett prosentpoeng lavere enn ved 2012-oppgjøret, betyr det at den settes ned 25 prosent.

- Mer moderasjon enn det er det vanskelig å tenke seg uten at ledigheten øker. Det er ikke så lett å skape kriseforståelse i et land der det egentlig ikke er noen krise, sier han.

Men Lommerud tror ikke ledigheten skal øke mye før det gir seg utslag i kravene.

- LO er grunnlegende ansvarlig. De reagerer tidlig når bedriftene får problemer.

Innhenting tar lang tid

Norsk konkurranseevne, målt i industriens timelønnskostnader, har svekket seg mye de siste ti-femten årene (se grafikk).

Lommerud peker på at forrige gang norsk reallønn utviklet seg i utakt med omverdenen var på 1970-tallet.

- Da tok det nesten tyve år før Norge igjen var noenlunde på linje med handelspartnerne.

Professoren sier at mye kan bedres gjennom en svekkelse av kronekursen.

- Ti prosent svakere krone vil gjøre vei i vellinga. Resten må skje gjennom lønnsoppgjørene. Men etter femten år med sterk lønnsutvikling, er det urealistisk å få det på plass igjen på to-tre år.

Tyskland brukte 20 år

Lommerud sier at erfaringene internasjonalt er at slike prosesser må ta tid for å være vellykket.

- Etter gjenforeningen i 1990, hadde Tyskland dårlig konkurranseevne. Etter tyve år med lønnsmoderasjon har landet gått fra svak til sterk konkurransekraft.

Hellas er et eksempel på at raske tilpasninger kan bære galt av sted.

- Lønningene ble bygget ned med 30 prosent over få år. Det er altfor sterkt. Ledigheten har eksplodert og landet ligger økonomisk nede for telling.