Det omtales av Moscow Times som en «politisk sensasjon»: Putin og Medvedev har offentlig motsagt hverandre.

I flere medier snakkes det om en voksende konflikt mellom Russlands mektige president Vladimir Putin, og statsminister og mangeårig alliert Dmitrij Medvedev.

I mars i år byttet de to roller, da Putin igjen ble valgt til president, og Medvedev overtok statsministerposten.

Dokumentar på nettet

Utgangspunktet for spekulasjonene er en internettdokumentar om Georgia-krigen for fire år siden, som ble publisert denne uken.

I filmen retter flere tidligere toppgeneraler kraftig kritikk mot Medvedev som da var president. De hevder han nølte med å reagere militært mot Georgia, og at ubesluttsomheten kostet mange liv.

Han anklages også for ikke å ha fulgt opp forsvarsledelsens plan i tilfelle konflikt, en plan Putin skal ha vært med på å utforme. Slike åpne anklager fra generaler som selv var i forsvarsledelsen under krigen, er uvanlig.

Medvedev har tidligere uttalt at han alene tok beslutningen om å iverksette den militære operasjonen mot Georgia.

Ifølge BBC fremstår Putin i dokumentaren som den handlekraftige lederen som reddet situasjonen. Dokumentaren er ellers pro-russisk og betoner at Georgia var aggressor og startet krigen.

Putin tar æren

På en pressekonferanse onsdag, etter samtaler med Armenias president, kommenterte Putin hendelsene for fire år siden. Han sa han hadde ringt Medvedev to ganger, både den 7. og 8. august, for å få ham til å handle. For øvrig uttalte han at en beslutning om å bruke militærmakt krever «at man tenker seg om ti ganger».

Medvedev hevder på sin side at hans første samtale med Putin om konflikten kom først om kvelden 8. august.

— Putin har alltid forsvart Medvedev og aldri tillatt at hans handlinger blir kritisert før nå, sier Olga Krystanovskaja, sosiolog og tidligere medlem av Putins parti Forente Russland, til Financial Times. (krever innlogging)

— Dette er er et tegn på at splittelsen i den russiske eliten nå går langt, og at det er en trussel mot Medvedevs posisjon, fortsetter hun.

- Umulig å si

Fungerende leder for Russlandsavdelingen ved NUPI, Indra Øverland, er uenig, og mener det er umulig å si om det nå er oppstått en ny konflikt.

— Dette er jo typiske spekulasjoner om splittelse man også har hatt tidligere. Mange av de samme motargumentene er relevante også denne gangen. For det første er Medvedev og Putin et team, og Medvedev er avhengig av og utpekt av Putin. Noen antyder at Medvedev har støttet det siste årets demonstrasjoner mot Putin, men jeg vil heller si at demonstrasjonene kom nettopp fordi man har sluttet å se på Medvedev som et politisk alternativ, og at protestene er like mye rettet mot hele det politiske systemet de to står for, sier Øverland til Aftenposten.

- Uttalelsene er ikke i seg selv veldig dramatiske. Tidligere uttalelser og hendelser er også blitt tolket i samme retning, fortsetter han.

Øverland mener det er svært vanskelig å tolke posisjonene i den russiske politiske eliten.

— Vi vet at de har samarbeidet veldig tett og at Medvedevs karriere er skapt av Putin. Begge har bakgrunn fra St. Petersburg og har hatt bånd til selskapet Gazprom. Medvedev har representert en mer liberal diskurs, men har også gjort illiberale ting. Og det er ofte en tendens til å male Putin som mer konservativ og antivestlig enn det han trolig er. Putin spiller jo opp til ulike grupper når han kommer med ulike uttalelser.

Ultrakapitalisme

— Både Medvedev og Putin er høyst pragmatiske politikere. Spørsmålet er om det finnes noe ideologi i det hele tatt, sier Øverland.

Han omtaler Russland som et «postmoderne samfunn», løsrevet fra ideologi.

- Noen ganger spiller man på ideologisk symbolikk, og noen ganger får du ekte ideologi. Men det kommer alltid i løsrevne bruddstykker. Russland er fremfor alt et ultrakapitalistisk samfunn preget av egoisme. Veldig få bryr seg om andre. Du kan finne lommer av idealister, men igjen – det er bare i løsrevne tilfeller, sier han.

Åpnere opposisjon

Øverland mener likevel det finnes en tydeligere politisk dynamikk i landet nå. Det siste året har en lang rekke protester og tydeligere opposisjon satt sitt preg på russisk politikk.

— Det er helt klart at velgerne er mer splittet nå. Dt er mer politisk dynamikk enn før. Og det er positivt, mener han.

— Kanskje er landet på vei ut av det postmoderne fasen, før mange utenlandske kommentatorer oppdaget at det var i en slik fase i det hele tatt.