— Eurokrisen viser med all tydelighet at finanskreftene er blitt sterkere enn politikerne. De folkevalgte har gitt fra seg muligheten til å styre de økonomiske kreftene, mener den tyske professoren Wolfgang Streeck til Aftenposten.

- Er det mulig å ha en velfungerende kapitalistisk økonomi i et moderne demokratisk system?

— Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger. Demokratiske myndigheter vil forsøke å påvirke fordelingen av overskuddet, noe som kan påvirke markedskreftene og resultere i svakere vekst, kapitalflukt og færre investeringer, sier Streeck.

Lavere vekst i demokratiske land

Professoren sier i et e-post-intervju med Aftenposten at markedene har frigjort seg mer og mer fra politisk styring de siste 30 årene, samtidig som det er blitt større forskjeller mellom fattige og rike i Europa. Problematisk nok, ser en at veksten er lavere i demokratiske samfunn, skriver Wolfgang Streeck

Han er professor i sosiologi og direktør for Max-Planck-Institut fur Gesellshaftsforschung ved Universitetet i Koln, og har vakt oppsikt med boken «Kjøpt tid – Den demokratiske kapitalismens utsatte krise».

- Hvordan skal vi organisere oss fremover – Europa kan vel ikke kvitte seg hverken med kapitalismen eller demokratiet?

— Som sosiolog har jeg ikke for vane å dele ut resepter. Samfunnsmodeller kan ikke kastes uten videre, de henger med oss og vi må arbeide med dem. Praktisk sett mener jeg vi står oppe i en vanskelig periode i vår moderne tid. Det ser ut til at vi i stadig større grad mister kontrollen over vår økonomi, dagens samfunnsinstitusjoner har færre verktøy for å styre fellesgodene i ønsket retning, skriver Streeck.

Globalisering og euro

Han peker på globaliseringen av markedet som en av årsakene til nasjonalstatens avmakt, og mener innføringen av fellesvalutaen euro har fratatt politikerne muligheter de hadde til å påvirke egen økonomi.

— Det vil være håpløst å forsøke å globalisere demokratiet for å holde følge med den globaliserte kapitalismen. I dag kan pengestrømmen gå dit profitten er størst i forhold til produksjonskostnader, skattenivå, lokaler etc. Hvis jeg skal peke på strategiske ideer, bør nasjonene heller se på muligheten for å relokalisere eller renasjonalisere deler av økonomien, skriver Wolfgang Streeck.

- Vi i vesten har en tendens til å promotere vår samfunnsmodell overfor utviklingsland, mener du det er andre modeller som fungerer bedre økonomisk, for eksempel Kina?

Skaper mistilit

— Dette er et stort spørsmål, og jeg mener det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner. Når det gjelder Kina er det vel ingen som vet hvor lenge kommunistpartiet kan holde landet samlet og sikre støtten fra hordene av sultne bønder og utnyttede dagarbeidere, mens noen få milliardærer fortsetter å suge opp all profitt i landet.

- Er det mulig å ha et fredelig samfunn i dag der noen mennesker er veldig rike, mens mange er fattige?

— Jeg vet ikke, jeg håper de tider er et tilbakelagt stadium, men jeg frykter at det verste gjenstår. USA er jo et forferdelig eksempel, der forskjellene mellom folk er som i den tredje verden og der halvparten av velgerne ikke gidder stemme fordi de har mistet all tro på demokratiet, skriver Wolfgang Streeck.