Norske husholdningers samlede gjeld er større enn noensinne, den er økende, og går langt utover lønnsveksten i samfunnet.

Blant låntagere under 35 år er den gjennomsnittlige gjeldsgraden 322 prosent. En stor andel har boliggjeld som utgjør mer enn fem ganger inntekten.

Impulskjøp

— Valg av boliglån er preget av impuls og overdreven optimisme – og det legges ikke til rette for at forbrukeren kan ta rasjonelle og veloverveide valg. Prosessen er preget av raske beslutninger på for dårlig grunnlag, og det er selgerne som styrer hvilke boliglån som velges, skriver Forbrukerrådet.

Mange forbrukere ender opp med lån de egentlig ikke har råd til eller med lånebetingelser med høy risiko, mener Forbrukerrådet som har gjennomført en adferdsundersøkelse av førstegangskjøpere som ser etter bolig. Undersøkelsen avdekker at de fleste lar seg fullt og helt styre av bankens rådgivere når de velger lån.

Undersøkelsen konkluderer med følgende:

  • En selger som er instruert i å selge boliglån med høyere grad av risiko, vil lykkes med å få kundene til å velge slike lån – i langt større grad enn hva forbrukerne ville ha valgt på et selvstendig grunnlag
  • Over halvparten av teksten i boliglånsdokumentene er vanskelig å forstå for den som handler boliglån for første gang, selv når kundene får bruke så god tid de trenger for å komme gjennom dem. Dette fører til misforståelser om sentrale begreper i låneavtalen og har betydning for forbrukerens forståelse av sine rettigheter og plikter knyttet til boliglånsavtalen
  • De obligatoriske skjemaene og lånedokumentene får ikke forbrukerne i hende før mot slutten av kjøpsprosessen. Dette gjør det vanskelig å sammenligne tilbud – og hemmer konkurransen bankene imellom
  • Signeringen i boliglånsmøter tar i gjennomsnitt rundt 20 minutter

Ikke regulert

— I dag er det ingen detaljert reguleringer på salg av boliglån som vi for eksempel salg av spareprodukter. Det er et stort paradoks. Vi vil at det skal stilles krav til bankens selgere av boliglån som det gjøres for bankens selgere av spareprodukter og vi vil at språket i boliglånsdokumentene gjøres forståelig. I dag oppleves mye som er kryptisk og irrelevant, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge B. Jensen til Aftenposten.no.

Forbrukerrådet tar også til orde for at kjøperen tidligere i prosessen skal få informasjon om hva boliglånet vil innebære, slik at kunden får bedre tid til å vurdere tilbudet gjerne opp mot andre banker.

Bankene har samme interesse som kundene i at de skal kunne betjene sine boliglån.

- I dag blir kjøperen overveldet av dokumenter og informasjonen på selve signeringsmøtet. Da er det kanskje 25 sider med tekst som kunden skal ta stilling til, i et møte sjelden varer mer enn 30 minutter. Da har toget gått for de fleste, sier Jensen og legger til:

— Vi vil også at det innføres et selvstendig profesjonsansvar for selgere av boliglån til å finne løsningene som er de mest gunstige for forbrukeren. De kundevennlige og seriøse rådgiverne gjør dette i dag og vil ikke ha noe problem med et slik ansvar.

Forbrukerrådet mener dette vil hindre useriøse aktører i bransjen.

Kjenner seg ikke igjen

Finansnæringens fellesorganisasjon kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Forbrukerrådet.

— Bankene har samme interesse som kundene i at de skal kunne betjene sine boliglån. Finansavtaleloven pålegger finansbedriftene omfattende informasjonsplikt samt plikt til å frarå låneopptak som ikke passer med kundens økonomiske situasjon. Bankene gjennomfører grundige kredittvurderinger og tapene på boliglån i bankene i Norge har i lang tid vært veldig lave, skriver kommunikasjonsdirektør Leif Osland.

Han forklarer de kompliserte lånedokumentene med at informasjonskravet er svært omfattende.

— Derfor er det viktig med en god rådgivningssamtale der det mest vesentlige blir trukket fram. Rådgivning er individuell, og det er helt sikkert rom for å bedre informasjonen, ikke minst med tanke på at mange unge mangler god kunnskap om personlig økonomi, skriver Osland.