Kun syv prosent av direktørene i Danmarks 1000 største virksomheter er kvinner.

— Kvinnene er ikke hardhudet nok, mener tidligere toppleder Lone Fønss Schrøder. Hun har en rekke internasjonale styreverv, blant annet i Aker.

— Å være i toppledelsen er å be om trøbbel. Det er for tøft for mange kvinner. De tåler ikke å kjenne all motstanden de får. Forskning viser at det betyr mer for kvinner å føle seg nyttige og å få støtte og oppmuntring. Så når de føler seg misforstått og møter motstand, mister de motet og takker nei til topposter, sier Fønss Schrøder til den danske avisen Berlingske.

Jeg har blitt møtt med «Hvordan kan hun det, hun har så mange barn!»

Lone Fønss Schrøder er tidligere underdirektør i A.P. Møller-Mærsk og toppsjef i Wallenius Line, og i dag medlem av styrene i blant andre Volvo, Svenske Handelsbanken, NKT, Bilfinger Berger, og norske Aker.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Sjalu menn

Hun har selv merket seg sjalusi og fordommer fra menn rundt henne.

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Hewlett Packard Norge.
Roald, Berit/SCANPIX

— Når en kvinne blir direktør, er det liksom ikke lengre så fint å være det selv, synes mennene. Jeg har blitt møtt med «Hvordan kan hun det, hun har så mange barn!», forteller Fønss Schrøder, som selv har fem barn.

- Handler om personlighet

Også Norge har svært få kvinnelige toppledere.

Bergens Tidene foretok tidligere i høst en gjennomgang av samtlige selskaper som er notert på Oslo Børs og den mindre markedsplassen Oslo Axess, som viste at kun seks av de 206 selskapene har kvinnelig toppleder.

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i HP Norge, er ikke enig i utspillet om at «kvinner ikke er tøffe nok».

— Man kan ikke skjære alle kvinner over en kam. Det er like mange menn som sliter på toppledernivå, der egenskapene dine blir utfordret. Jeg mener det ikke handler primært om kjønn, men om personlighet og lederegenskaper, sier Traaseth til Aftenposten.

Når man har ambisjoner og ønsker seg mot toppen, er man nødt til å være forberedt på å bli synlig, dømt, kritisert. Det ligger i topplederrollen.

Kritisert av kvinner

Hun kan kjenne seg igjen i Schrøders beskrivelse av å møte fordommer, men forteller at det oftere har kommet fra kvinnehold enn fra menn.

— Når man har ambisjoner og ønsker seg mot toppen, er man nødt til å være forberedt på å bli synlig, dømt, kritisert. Det ligger i topplederrollen. Det er et personlig valg man tar, sier Traaseth.

Moderne fenomen

Traaseth mener det også er viktig å huske på historien til og kulturen i næringslivet, der kvinnelige toppledere er relativt nytt.

— Bare for 15 år siden var ting annerledes enn i dag. Menn har vært i topposisjoner lenger enn kvinner, og har derfor en sterkere kultur i næringslivet og toppledelsen. For meg er det veldig viktig å være bevisst det historiske bakgrunnsteppet. Selv vokste jeg opp med Gro Harlem Bruntland som statsminister og holdningen om at jeg kunne bli hva jeg ville.

— Men bare noen år tidligere kjempet kvinner en kamp for like rettigheter som menn, og vi har mye arbeid igen i mange sektorer og bransjer i Norge, sier Traaseth.

Ikke opptatt av kjønn

Hun mener dagens unge generasjoner er mye friere i forhold til synet på kjønn, og er optimistisk i forhold til kvinners deltagelse i toppledelsen fremover.

— Samfunnet er blitt mer åpent, mer sosialt. Når jeg snakker med mine egne barn og med studenter i begynnelsen av 20-årene, så er de ikke en gang opptatt av kjønnsdiskusjonen. For dem virker det like naturlig at en kvinne er toppleder som en mann. Så jeg tror vi vil se store endringer, med flere kvinnelige toppledere, i årene som kommer, spår Traaseth.

Trenger du råd om jobb og karriere? Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål!

FS00042814.jpg
Roald, Berit/SCANPIX