• Der vi satser, må vi være best, skriver Aftenpostens Ola Storeng om forskning.

NORGE ER ET OLJELAND, men vi lever samtidig midt oppe i en global data— og kommunikasjonsrevolusjon. Derfor er det høyst passende at de to vinnerne i kåringen i dagens avis av de største norske oppfinnelsene, er knyttet til henholdsvis petroleum og mobiltelefoni.

Folkets dom er at radioteknologien som muliggjorde mobiltelefonisystemet GSM, er den viktigste norske oppfinnelsen de siste 30 årene.

Fagjuryen holdt på den såkalte flerfaseteknologien. Den løser et komplisert problem med stor økonomisk betydning: å kunne frakte olje, gass og vann i samme rørledning.

Historiens lærdom.

Kunnskap og oppfinnelser er blant de viktigste nøklene til økonomisk vekst og høyere levestandard.

Men fremdeles går det an å bli rik på naturressurser - fra gull til fisk til olje. Spørsmålet mange stiller er om oljeinntektene har gjort oss bløte, slik at vi slapper litt for mye av. Tar vi forskningen alvorlig nok?

Mobilen glapp

Norge lå tidlig langt fremme på mobiltelefoni. I tillegg til prisvinneren, Torleiv Maseng, bidro Jan Audestad og Finn Trosby ved Televerkets Forskningsinstitutt ikke bare til GSM; de la langt på vei også grunnlaget for mobilmeldinger, SMS.

Paradokset er at tidligere fremgangsrike norske selskaper falt av lasset da GSM ble den nye standarden. GSM innvarslet i stedet svenskenes og særlig finnenes lederrolle på det globale markedet for mobiltelefoner.

Men i Norge fortsatte olje- og gassproduksjonen å vokse.

Oljen krever mindre

Innen olje ligger Norge i verdenstoppen, også teknologisk.

Likevel blekner omfanget av norsk næringslivs forskningsinnsats sammenlignet med ledende svenske og finske bedrifter, ikke minst innen forbrukerelektronikk og farmasi.

Dette betyr ikke at Norge ikke forsker. Faktisk bruker den norske staten mer penger på forskning og utvikling, regnet pr. innbygger, enn staten gjør i Sverige og Finland. Men næringslivet trekker kraftig ned.

Når man legger sammen offentlig og privat forskning og utvikling (FoU), bruker Norge en mindre andel av sine samlede inntekter på FoU enn mange andre rike land i verden. Det er et stort gap opp til Finland og Sverige, som ligger på den absolutte verdenstoppen.

Kappestriden med Asia

Det er ikke til å unngå at debatten om forskningsinnsatsen i alle land preges av nasjonal kappestrid om økonomiske posisjoner - og fremtidsfrykt.

Ingen kan se mange tiår inn i fremtiden, men i Norge spør vi hva vi skal leve av etter oljen.

Lederen for forskningsstiftelsen SINTEF, Unni Steinmo, sier at vi er nødt til å øke den næringsrettede forskningen for å henge med i den stadig sterkere konkurransen spesielt fra Asia.

Svensker og finner skjønner selvsagt SINTEF-sjefens ord om konkurransen fra Asia - og Apple - bedre enn nordmenn. De vet ikke minst at den som selger mobiltelefoner må vinne verdensmesterskapet på nytt og på nytt.

The winner takes it all

Både Ericsson og Nokia opplever hvor lite som skiller mellom bakkerekord og landing på kulen. Og den som lander på kulen, kan like godt legge opp.

Tradisjonsrike Ericsson, som fremdeles er verdensledende på basestasjoner for mobilnettet, er i praksis slått ut på markedet for mobiltelefoner. Det siste er at Nokia, som for få år siden hadde 40 prosent av verdens mobiltelefonmarked, opplever en katastrofal tilbakegang.

Kanskje lever Televerkets etterfølger, Telenor, minst like trygt. Telenor har erstattet forskning med kremmervirksomhet i Asia og Europa, basert på andres teknologi. Det har gitt langt over 100 millioner abonnenter og gjort selskapet til en internasjonal gigant.

Det kan være en påminnelse om at brutto nasjonalprodukt og levestandard i et land ikke bare dreier seg om forskning. Det er blant annet også spørsmål om en velutdannet arbeidsstyrke og et omstillingsdyktig næringsliv som greier å utnytte andres forskningsresultater. OECD har pekt på at det siste ser ut til å være en norsk styrke.

Uansett ligger det i historiens gang at de rikeste landene etter hvert blir litt mer makelige enn land hvor økte kunnskaper er den eneste sikre veien ut av et fattigslig liv. Det ville også være logisk om de rikeste landene dreide mer av sin forskning mot kultur og humanistiske fag.

Olje mot data

Det er blitt sagt at hemmeligheten i globaliseringens tid er å finne ut hva Kina trenger - som Kina ikke kan være selvforsynt med.

Her har Norge, med olje, aluminium og laks, gjennom mange år vært like bra stilt som våre nordiske naboland.

Spørsmålet blir, et stykke på vei, om vi ville bytte ut norsk næringsliv og norsk økonomi med den finske eller svenske. For vi kan ikke ha verdens beste dataindustri hvis våre beste ingeniører søker seg til olje. Vi må velge.

Vår lykke har vært at hverken det hvite gull, vannkraften, eller det svarte gull, oljen, kunne utnyttes uten en avansert industri. Det går en linje fra professor Kristian Birkelands lysbueovn, som var grunnlaget for Norsk Hydros kunstgjødselproduksjon for vel 100 år siden, til dagens avanserte oljeteknologi.

Derfor lever industrikulturen videre.

Vi trenger kanskje ikke forske mest. Men der vi satser, må vi være best.