Kunnskapsdepartementets anslag viser at Regjeringens forslag til statsbudsjett gir en bevilgning på 24,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nominell økning på 772 millioner kroner, noe som tilsvarer en svært liten realvekst.

Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd, mener dette gir et svakt forskningsbudsjett.

— Totalt sett har budsjettet ytterst liten realvekst, påpeker han overfor Aftenposten.no.

Forskningsrådet er spesielt skuffet over at det ikke ligger ekstra midler til klimaforskning i budsjettforslaget.

- Svikter Soria Moria

— Selv med et stramt budsjett synes jeg det er både alvorlig og skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Vi trenger mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse, mener Hallén.

Forskerforbundet er også skuffet over budsjettet, og mener regjeringen med denne tilnærmede nullveksten i forskningsbudsjettet svikter målene i Soria Moria-erklæringen, der det ble lovet økning i forskningsinnsatsen. Isteden ligger den norske innsatsen betydelig bak forskningsinnsatsen i nordiske naboland.

— Utfordringene som Norge står overfor kan bare løses ved å satse på forskning og kompetanse. Det er derfor svært skuffende at regjeringen innenfor rammene av et stramt budsjett ikke vil investere i kunnskap, sier leder Bjarne Hodne.

Han mener det er spesielt uheldig at forskningsfondet avvikles i denne situasjonen.

Tilbake til statskassen

Fondet for forskning og nyskapning blir avviklet fra og med 2012, som følge av at lavt rentenivå reduserer avkastningen.

Isteden videreføres bevilgningene som tidligere har kommet fra avkastningene fra fondet, som ordinære bevilgninger over statsbudsjettet fra år til år. Selve fondskapitalen på 80 milliarder føres tilbake til statskassen, skriver Aftenposten.no.

De regionale forskningsfondene blir opprettholdt.

— Ved å legge ned forskningsfondet blir forskningsfinansieringen sårbar for politiske konjunkturer. Nå trenger vi tverrpolitisk enighet om hvilken vei norsk forskning skal gå. Den langsiktigheten som forskningsfondet representerer må erstattes av en forpliktende opptrappingsplan, og vi trenger en garanti mot nye hvileskjær, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Støtter ikke private gaver

Regjeringen vil avvikle den såkalte gaveforsterkningsordningen fra 2012. Gaveforsterkningsordningen ble etablert 1. januar 2006 for å styrke innslaget av private gaver til langsiktig, grunnleggende forskning.

Ordningen har fungert slik at staten plusser på 25 prosent av gavebeløpet når det kommer private donasjoner til grunnforskning.

Nå avvikles hele ordningen. I fjor hadde den en ramme på 60 millioner kroner, mens bare 45,2 millioner kroner ble utbetalt. Dette kommer av at de private gavene til norsk forskning bare var på 180,6 millioner kroner.

I forslaget til statsbudsjett heter det at omfanget av private gaver fra ordningen har variert fra år til år, og at lite bruk av ordningen er bakgrunnen for at den nå kuttes helt ut.

NHO mener dette sender et uheldig signal.

- Grell kontrast

— Gaveforsterkningsordningen har vært et håndslag til private aktører som har ønsket å bidra til forskning. Avviklingen av gaveforsterkningsordningen står i grell kontrast til regjeringens retorikk om at den ønsker at private aktører i større grad bør bidra til forskning, mener NHOs administrerende direktør John G. Bernander.

Veksten kommer blant annet i satsingen på frie prosjektmidler. Regjeringen har lagt opp til en bevilgning på 100 millioner nye kroner til fri prosjektstøtte, der forskere på fritt grunnlag søker om midler til å forfølge egne prosjektideer, istedenfor å innrette seg etter fastlagte forskningsprogrammer.

Disse midlene skal utløse like mye i fri prosjektstøtte fra universitetene, slik at samlet pott blir på 200 millioner kroner. Forslaget kom fra universitetene selv og Forskningsrådet, som i fjor gikk sammen om et felles initiativ for å styrke uavhengig forskning, det såkalte Fellesløftet.

— Dette er det virkelig positive elementet i årets budsjettforslag, et skikkelig løft for fri prosjektstøtte. Det gjør at vi kommer opp på et nivå jeg tror vi skal være godt fornøyde med, sier direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.

EU-innsatsen økes

Norge betaler seg inn i EUs rammeprogram for forskning, og den norske kontingenten for 2012 er anslått å øke med 240 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner totalt. Regjeringen vil imidlertid ha mer igjen for det norske bidraget til EUs forskningsprogrammer. Nå øremerkes 26 millioner kroner til tiltak for å øke norske forskningsinstitutters deltagelse i rammeprogrammet.

— Norge har mange svært gode forskningsinstitutter som gjør det bra i EU, men det er et potensial for økt deltakelse, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning med 5 millioner kroner. Disse midlene bevilges gjennom forskningsprogrammet Samfunnets kulturelle forutsetninger .

Det ligger ingen midler til nye stipendiatstillinger i budsjettforslaget. Det gjorde det heller ikke i fjor og forfjor. Regjeringen mener det ikke er behov for nye stipendiatstillinger, ettersom antallet avlagte doktorgrader i Norge de siste årene har ligget over det erklærte målet om 1100 doktorgrader pr. år.

NHO: -Fornuftig

NHO forslo selv den avviklingen av Forskningsfondet (Fondet for forskning og nyskaping) som regjeringen nå vil gjennomføre.

— Regjeringen foreslår å opprette to nye budsjettposter «Overordnede forskningspolitiske prioriteringer» og «Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse» for å videreføre fondets intensjoner. Disse to budsjettpostene er i tråd med NHOs vinkling for den statlige forskningssatsingen. Beløpene er imidlertid for lave. Vi har vanskelig for å se at fondets avkastning på 3,7 mrd. i 2011 blir fullt ut kompensert i 2012, uttaler NHOs administrerende direktør John G. Bernander i en pressemelding.

Han mener imidlertid regjeringen prioriterer forskning i for liten grad.

— En nominell vekst på 3,2 prosent er for svakt i en tid hvor det er ekstra påkrevd å fremme næringslivets konkurransekraft gjennom forskning og innovasjon, sier NHOs administrerende direktør John G. Bernander.

Spesielt skuffet er NHO over at Nærings- og handelsdepartementet har en nominell tilbakegang på sitt forskningsbudsjett.