Forsikringsselskapet er i full gang med å overlate manuelt arbeid med forsikringsoppgjør og andre rutiner til robotene. Det frigjør tid for personell som kan få gjort flere oppgaver som krever ekspertise.

Lærer rutinene

— For oss handler det om at vi skal vokse uten nødvendigvis å få flere ansatte. Deler av jobben som mange av våre medarbeidere gjør i dag består i rene rutiner som kan være å skrive opplysninger fra et datasystem inn i et annet. Robotene er et dataprogram som kan «læres» opp til å gjøre slike jobber, sier administrerende direktør Sverre Gjessing i Frende Livsforsikring AS.

Det er altså snakk om små dataprogrammer som det ikke trengs dataekspertise for å kunne settes i arbeid med rett type jobb. Fordelene er mange mener Gjessing.

— I finansbransjen er det et press på å sette ut denne type arbeid til eksempelvis Baltikum. Det skal gi lavere kostnader. Vi vil hevde at disse robotene er minst like billig som å få jobben gjort i Øst-Europa. Samtidig som vi bevarer all kompetansen selv, og slipper å være avhengige av noen andre for å forstå våre egne prosesser. Det ser vi på som et fortrinn, sier Sverre Gjessing. Han mener en del av flyttingen til lavkostland allerede er gammeldags, og ikke så lønnsom som det hevdes.

Ni ganger så raskt

Robotene er et ledd i arbeidet med å effektivisere tjenesteproduksjon etter samme mønster som tradisjonell industri.

Barclays Bank har tatt i bruk 500 slike roboter. Hos Frende har de gått til anskaffelse av ti. Det er flere enn forsikringsselskapet trenger i øyeblikket. De første rutinene er allerede overlatt til de små dataprogrammene. Den manuelle delen av et skadeoppgjør kan delvis utføres av de usynlige hjelperne.

— Våre beregninger viser at en slik robot bruker 3 til 9 ganger så liten tid på jobben som en ansatt. Når den årlige lisensen ligger på en femtedel av et årsverk er det klart at investeringen er lønnsom, sier Sverre Gjessing.

Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge synes prosjektet virker spennende.

— Når vi snakker om Øst-Europa eller India handler det gjerne om utviklingsressurser. Der er vi fortsatt avhengig av menneskelig intelligens. Men det er klart at datasystemer vil kunne erstatte mange manuelle operasjoner innen tjenesteytende næringer. Og slik jeg nå forstår det også innen forsikring, sier Hoff.

Mer kundepleie

Direktøren poengterer at robotene ikke vil føre til at noen i selskapet blir overflødige. Men de kan greie seg med færre i fremtiden enn planlagt. Den største gevinsten handler om at kompetente medarbeidere får mer tid til kundene.

— Vi ønsker å ta kontakt med kundene våre gjennom telefonen og ikke pr. brev. Det tar tid. Når datamaskinene overtar noe som våre leger eller andre eksperter tidligere har brukt tid på, får de en større mulighet til å drive kundekontakt, forklarer Sverre Gjessing.

— Hva med kundene. Kan de være sikre på at ting blir riktige når det er maskiner som gjør jobben?

— Vi vil vel si at kvaliteten blir høyere når vi kan gjøre prosesser maskinelle. I tillegg legger vi inn rutiner som fanger opp feil. De som blir registrert med feil tas manuelt, sier forretningsutvikler Erik Lien som er prosjektleder for innføring av robotrutinene.

Roboten best?

Sverre Gjessing mener det er store muligheter for å kunne effektivisere flere manuelle jobber innen forsikringsarbeidet. Det finnes flere jobber som Frende skulle ønske å gjøre hver måned, men på grunn av ressursbruken ikke skjer mer enn to ganger årlig.

— Kan vi forvente telefoner fra robotene også?

— Det blir nok ikke tilfelle. Men jeg gjorde et stunt på julebordet og spilte inn første del av velkomsttalen med robotstemme. Jeg er usikker på om den første delen med roboten faktisk gjorde seg best.